Redigerer
Narhval
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Rødlistevurdering == Narhvalen finnes hovedsakelig i nordatlantiske områder. Den er mest tallrik i østlige deler av kanadisk [[Arktis]] og langs [[Grønland]]s kyster. Narhval blir av og til observert ved [[Svalbard]], vanligvis i de nordøstlige deler. De senere år er narhval observert en rekke ganger utenom islagte områder i [[Hinlopenstretet]] og i fjordene på [[Nordaustlandet]]. I tillegg er enkeltindivider observert på vestsiden av [[Spitsbergen]] som f.eks. innerst i [[Kongsfjorden]] (2012) og innerst i [20522 (2013). Narhvalen antas å reprodusere regelmessig i Barentshavregionen. Men både en flytelling av iskantsonen og passiv akustisk overvåkning i [[Framstredet]] bekrefter at narhvalene i Barentsregionen oppholder seg i drivisen hele året og foretrekker områder med opptil 90% isdekke. I denne flytelling av iskantsonen ble narhval sett ved 11 anledninger med totalt 58 individer innenfor et område på 52 919 km2, noe som førte til et estimat på 837 (CV = 0.501) narhval i dette området. De ble funnet helt nord i enden av transektlinjene nærmere 200 km fra iskanten, noe som antyder at det finnes flere narhval enda lenger nord i isen (Vacquié-Garcia mfl. 2017). Narhval foretrekker kalde aktiske vannmasser (0.6 – 1.5°C; Heide-Jørgensen mfl. 2020) og studier av effekter av tidligere tiders klimaendringer på fylogeografi og demografi tyder på at de responderte kraftig på temperaturendringer og endringer i isutbredelse og vil antakelig gjøre det igjen som følge av dagens endringer i disse parameterne. Andre utfordringer for narhvalene som følge av redusert isdekke, er økt predasjon fra spekkhuggere, noe som allerede er dokumentert i arktisk [[Canada]] og forstyrrelser fra økt skipstrafikk. På grunn av sine matvaner, lange levealder og tannhvalers generelle dårlige kapasitet til å metabolisere ulike forurensningsstoffer, har de ofte svært høye nivåer av [[miljøgifter]]. I [[Barentsregionen]] er det påvist at selv unge narhval har svært høye nivåer av [[Polyklorerte bifenyler|PCB]] og [[PBDE]]. Narhval er vurdert til å være en av de arktiske marine pattedyrartene som er mest utsatt for effekter av pågående klimaendringer. [[Artsdatabanken]] antar det er mindre enn 1000 reproduserende individer i det norsk bestanden og klassifiserer derfor narhval i norske farvann som VU i 2021 etter D1 kriteriet (svært lavt antall reproduksjonsdyktige individ).<ref name="adb rano" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon