Redigerer Napoleon III av Frankrike (avsnitt)

== Utenrikspolitiske fremstøt ==
Napoleon var bestemt på øke Frankrikes innflytelse og kastet seg derfor ut i flere utenrikspolitiske eventyr.

Under [[Krimkrigen]] [[1853]]&ndash;[[1856]] gikk Frankrike sammen med [[Storbritannia]] og [[Tyrkia]] i den antirussiske alliansen, og franske tropper deltok derfor i krigshandlingene på [[Krim]] og i angrepet på [[Sveaborg]] i [[Finland]].

Fredsavtalen som ble undertegnet i Paris [[30. mars]] 1856 ble en seier for Napoleon og hans allierte. Napoleon hadde hele tiden arbeidet for å begrense [[Russland|russisk]] ekspansjon, og med denne avtalen ble det slutt på de russiske territoriale utvidelsene på [[Balkan]].

I [[1858]] sendte han en straffeekspedisjon til [[Vietnam]] og sikret fransk innflytelse og begynnelsen til fransk herredømme i [[Indokina]].

I [[1858]] sendte Napoleon tropper til Italia for å kjempe mot Østerrike. Napoleon ville på denne måten fremstå som nasjonalitetsprinsippets forsvarer og befeste Frankrikes ledende stilling i Europa. Frankrike hadde her alliert seg med [[Piemonte]], og skulle få [[Savoie]] og [[Nice]] som belønning for støtten mot Østerrike.

Etter at [[Viktor Emmanuel II av Italia|Viktor Emmanuel]], kongen av [[Kongedømmet Sardinia|Sardinia]], hadde provosert [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]] til å erklære krig, rykket Napoleon frem mot østerrikerne i det som skulle bli kalt [[den andre italienske frigjøringskrig|andre italienske frigjøringskrig]]. Etter at franskmennene hadde erobret [[Lombardia]], møttes de to keiserne i [[slaget ved Solferino]] den [[24. juni]] [[1859]].

Det blodige slaget ved Solferino ble en fransk seier, men de franske tapene hadde sjokkert Napoleon. Den [[11. juli]] møttes derfor Napoleon og Frans Josef i nærheten av [[Verona]]. Ved [[Villafranca di Verona]] ble det avtalt en våpenhvile, noe som senere ble bekreftet av en fredsavtale i [[Zürich]].

[[Fil:Fall of Sevastopol.jpg|thumb|300px|Franske soldater i kamp med russiske soldater under beleiringen av [[Sevastopol]].]]

Selv om den østerrikske innflytelsen i Italia minket ved at Østerrike måtte avstå territorium, så mange italienere på avtalen som et svik. Avtalen førte til at Napoleon ble upopulær både blant folket i Italia og blant de italienske [[fyrste]]ne.

Hans neste fremstøt i årene [[1862]]&ndash;[[1867]] endte med et forsmedelig nederlag. Under den [[den amerikanske borgerkrigen|amerikanske borgerkrig]] benyttet han anledningen til å intervenere i [[Mexico]] mens amerikanerne hadde annet å tenke på. Han fikk innsatt [[Maximilian av Mexico|Maximilian]] av [[Huset Habsburg|Habsburg]], en bror av den østerrikske keiser, som keiser av Mexico. Det endte med at opprørerne seiret og henrettet Maximilian.

Samtidig måtte Napoleon finne seg i at Frankrikes innflytelse ble svekket og at [[Preussen]] seilte opp som en farlig rival etter seieren over Østerrike i [[1866]].