Redigerer Nansens Fram-ekspedisjon (avsnitt)

=== Skip ===
{{Utdypende|«Fram»}}
[[Fil:Fram Drawings.jpg|thumb|Plan- og snitt-tegninger for «Fram», som avtalt mellom Nansen og skipsbygger Colin Archer.]]
Til å tegne og bygge skipet valgte Nansen [[Colin Archer]], Norges ledende skipsbygger og skipsingeniør. Archer var velkjent for et bestemt skrog-design som kombinerte sjødyktighet med en grunn [[Dypgang|dybdegang]], og hadde vært en pioner innen utviklingen av [[spissgatter|spissgattede]] fartøy hvor det konvensjonelle [[akterspeil]]et var erstattet av en spiss akterstavn, noe som økte manøvrerbarheten.<ref name="Huntford183" /> Nansen forteller at Archer lagde «planer etter planer for det prosjekterte skipet; den ene modellen etter den andre ble forberedt og forkastet».<ref name="Nansen59" /> Til slutt ble det enighet om et design, og 9. juni 1891 signerte de to mennene kontrakten.<ref name="Huntford183" />
[[Fil:ColinArcher.jpg|thumb|upright|left|Colin Archer, designer og bygger av «Fram».]]
Nansen ønsket skipet ferdig i løpet av ett år; han var ivrig etter å komme avgårde før noen andre kunne bruke hans planer og komme ham i forkjøpet.<ref name="Huntford186" /> Skipets viktigste ytre trekk var den runde formen på skroget, utformet slik at isen ikke kunne få tak i skipet. Baugen, akterenden og kjølen ble rundet av og sidene glattet slik at skipet, i Nansens ord, ville «gli som en ål ut av isens omfavnelser».<ref name="Nansen62" /> For å gi skipet eksepsjonell styrke ble skroget omsluttet av [[Sør-Amerika|søramerikansk]] [[Chlorocardium|greenheart]], det hardeste tilgjengelige tømmeret. De tre lagene med tre som dannet skroget utgjorde en kombinert tykkelse på mellom 24 og 28&nbsp;[[Tomme (mål)|tommer]] (60&ndash;70&nbsp;[[cm]]), som økte til rundt 48&nbsp;tommer (1,25&nbsp;meter) i baugen som var ytterligere beskyttet av en fremstående jernstamme. Tillagt styrke ble tilført av tverrbjelker og avstivinger gjennom hele skrogets lengde.<ref name="Nansen62" />

Skipet ble rigget som en tre-mastet [[skonnert]] med et samlet seilareal på ca 560&nbsp;m², og hjelpemotoren på 220&nbsp;[[Hestekraft|hestekrefter]] var i stand til gi skipet en hastighet på 7&nbsp;[[Knop (mål)|knop]] (13,1&nbsp;km/t).<ref name="Nansen69" /> Fart og seilekvaliteter ble imidlertid sekundært til kravet om å gi en trygg og varm høyborg under driftperioden som kunne vare i flere år, så det ble lagt ekstra vekt på isolering av bokvarterene.<ref name="Fleming240" /> Skipets størrelse ble rundt 400&nbsp;[[registertonn]], noe som var betraktelig større enn det Nansen først hadde sett for seg.{{Ref label|Note1|B|B}} Med en lengde på 128&nbsp;fot (39&nbsp;m) og en bredde på 36&nbsp;fot (11&nbsp;m), hadde skipet et forhold på litt over tre til én, noe som gav henne et uvanlig stubbete utseende.{{Ref label|Note1|C|C}}<ref name="Huntford192" /> Denne merkelige formen ble forklart av Archer: «Et skip som utelukkende er bygget med det hensyn å passe for [Nansens] formål må avvike vesentlig fra andre kjente fartøy.»<ref name="Nansen60" /> Den 6. oktober 1892 ble skipet sjøsatt av Nansens kone [[Eva Nansen|Eva]], etter en kort seremoni ved Archers verft i [[Larvik]].