Redigerer Nanomotor (avsnitt)

=== Biologiske nanomotorer ===
Fra biologien er det et stort potensial til både å finne inspirasjon og byggestener til nanomotorer. Først og fremst har naturen funnet en rekke måter å konstruere små motorer på for å utføre alt fra cellers bevegelse, energitransport, muskelsammentrekning og pumping av ulike stoffer gjennom cellemembraner.

Et slikt eksempel er hydrolysen som [[ATPase]] gjennomfører i cellene, der den bruker [[Adenosintrifosfat|ATP]] som energikilde til å pumpe ut hydrogenioner ([[protoner]]) av [[cellemembran]]en. Denne fungerer omtrentlig som en elektrisk rotasjonsmotor, der det sentrale [[protein]]et, F<sub>0</sub>, fungerer som en rotor og styres av de elektrokjemiske reaksjonene med molekylets tre protonkanaler. Nanomotorer basert på ATPase har blitt konstruert og kjørt i kontinuerlig drift i flere timer med rent ATP som [[drivstoff]]
<ref>{{Kilde bok
| forfatter= R.A. Freitas Jr.
| redaktør= Renata Glowacka Bushko
| tittel= Future of health technology - Future of Nanofabrication and Molecular Scale Devices
| forlag= IOS Press
| utgivelsesår=2002
}}</ref>
og tenkes blant annet brukt til små kjemiske fabrikker, for eksempel i celler som kan produsere medisiner og slippe disse løs når store nok mengder er produsert.

En annen nanomotor fra naturen som har vært til inspirasjon for flere forskere er [[flagell]]ene som gjør en rekke [[bakterie]]r i stand til å bevege seg fremover, og da spesielt flagellene til [[ecoli bakterie|E. Coli-bakteriene]].
<ref>
{{Kilde www
|url = http://hyle.org/journal/issues/15-1/guchet.htm
|tittel = Nature and Artifact in Nanotechnologies
|forfatter = Xavier Guchet
|besøksdato = 2012-04-18
}}
</ref>
Disse flagellene forflytter bakteriecellen fremover ved en slags rotasjonsbevegelse og har i senere tid blitt vist å kunne kontrolleres ut fra eksterne stimuli på bakterien, slik som tilgang på næringstoffer eller mangel på sådan.
<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Alex Boehm m.fl.
| tittel= Second Messenger-Mediated Adjustment of Bacterial Swimming Velocity
| publikasjon= Cell
| side = 24-26
| bind = 141
| nummer = 1
| utgivelsesår=2010
| url=http://www.sciencemag.org/content/320/5877/775.full
}}</ref>

Det eksepsjonelle ved flagellene er at de ikke er lengre enn rundt 45&nbsp;nm og kan rotere ved høye frekvenser, opp mot 300 [[Hz]]. På mange måter minner flagellene om rotoren bakerst på en ubåt og flagellene er ikke større enn 5&nbsp;% i forhold til selve bakteriecellen. Med en hastighet på rundt 30 til 60 [[mikrometer]] per sekund er dette en svært effektiv motor i forhold til størrelsen.
<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= J. Chalmeau
| tittel= Contributions des nanotechnologies {\`a} l'{\'e}tude et {\`a} l'assemblage du Nano-Moteur flagellaire des bacteries
| publikasjon= [[Institut national des sciences appliquées de Toulouse|INSA de Toulouse]]
| utgivelsesår= 2009
| url= http://dbserver.laas.fr:8888/Publis/detailPubli?clef=114566&langage=FR
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Rotasjonsretningen til [[filament]]et er styrt av kjemiske påvirkninger på baktericellens membran, altså hvilke molekyler den finner i nærheten. En rotasjon mot klokken vil lede bakterien fremover, mens en rotasjon med klokken vil få bakterien til å snu og bevege seg i en annen retning .

En potensiell fremstilling av slike motorer har vært foreslått gjennom å først isolere proteinene som er ansvarlige for selve rotasjonen, for deretter å foredle dem og fremstille større mengder. Deretter ser man for seg at disse kan automonteres på en fast overflate som imiterer bakteriens cellemembran, for videre å teste motoren ut i praksis .