Redigerer Mytologi (avsnitt)

== Karakteristikker ==
{| class="toccolours" style="float:right; margin:0 0 1em 1em; max-width:320px; text-align:left; clear:right;"
|-
|[[Fil:Yggdrasil.jpg|miniatyr|senter|Verdenstreet [[Yggdrasil]] er sentralt i norrøn mytologi. Bilde fra 1847]]
----
<div style="background:#f8eaba; text-align:center;"> Noen ulike kulturers mytologi</div>
----
* [[Australsk mytologi]]
* [[Aztekisk mytologi]]
* [[Brasiliansk mytologi]]
* [[Egyptisk mytologi]]
* [[Etruskisk mytologi]]
* [[Finsk mytologi]]
* [[Gresk mytologi]]
* [[Inkaenes mytologi]]
* [[Indisk mytologi]]
* [[Inuitisk mytologi]]
* [[Japansk mytologi]]
* [[Jødisk mytologi]]
* [[Keltisk mytologi]]
* [[Kinesisk mytologi]]
* [[Koreansk mytologi]]
* [[Kristen mytologi]]
* [[Mesopotamisk mytologi]]
* [[Norrøn mytologi]]
* [[Persisk mytologi]]
* [[Polynesisk mytologi]]
* [[Romersk mytologi]]
* [[Slavisk mytologi]]
|}
En del av de mest betydningsfulle tilnærmingene til studiet av mytologisk tenking blitt gjort av tenkere som blant annet [[Giambattista Vico]], [[Friedrich von Schelling]], [[Friedrich Schiller]], [[Carl Gustav Jung|Carl Jung]], [[Sigmund Freud]], [[Lucien Lévy-Bruhl]], [[Claude Lévi-Strauss]], [[Herman Northrop Frye]], den såkalte sovjetiske skolen og myte-rite-skolen som ser myte og (religiøse) ritualer i sammenheng; «myte står ikke ved seg selv, men er knyttet til ritual».<ref>Segal, Robert A.: ''Myth: A Very Short Introduction''. Oxford: Oxford UP, 2004. Side 61.</ref> Den naturmytologiske skolen så naturfenomen bak de fleste mytologier mens myte-rite-skolen fremmet en overordnet forklaringsmodell som så en sammenheng mellom myte og rite ved at mytene forklarte ritualene.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'' (2005). Side 88.</ref> [[Antropologi]]en ved eksempelvis [[Bronislaw Malinowski]]s [[Funksjonalisme (sosiologi)|funksjonalistiske]] forklaring så myter som modeller for menneskelige livsoppfatninger, moral og samfunnsdannelse, og således uttrykk for religiøs tro. Hans mønsterteori fokuserte på mytenes opprettholdende funksjon i samfunnet.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Side 89.</ref>

Myter er ofte knyttet til samfunnets åndelige eller [[religion|religiøse]] liv, og bifalt av herskerne eller prestene. Straks denne forbindelsen til samfunnets åndelige lederskap er brutt får mytene trekk som er karakteristisk for eventyr.<ref>Simpson & Roud (2000): ''Dictionary of English Folklore''. Side 254.</ref> Imidlertid betrakter en del forskere legender og eventyr i seg selv som underkategorier av myter atskilt fra hellige myter. I [[Folkeminne|folkloristikken]], som er opptatt av studiet av både verdslige som hellige fortellinger, kan en myte oppnå en del av sin kraft fra å være ''noe mer'' enn ganske enkelt en «fortelling» ved å sammenfatte en [[arketype|arketypisk]] kvalitet av «[[sannhet]]». Forfatteren og filologen [[J.R.R. Tolkien]] uttrykte en tilsvarende mening: «Jeg mener at legender og myter er hovedsakelig lagd av «sannheten», og faktisk presenter aspekter av sannheten som kan kun bli mottatt i denne formen».<ref>''The Letters of J. R. R. Tolkien''. 1981, no. 147.</ref>

Individuelle myter eller mytiske temaer kan bli klassifisert i følgende kategorier:

* ''Rituelle myter'' som forklarer utførelsen av bestemte religiøse praksis eller [[mønster|mønstre]] og er knyttet til [[tempel|templer]] eller sentra for tilbedelser.
* ''[[Skapelsesmyter]]'' eller ''opphavsmyter'' beskriver hvordan verden eller [[universet]] begynte.
* ''[[Katastrofemyter]]'' eller ''[[eksatologi]]'' (''læren om de siste ting'') er myter som beskriver [[katastrofe]]r og hvordan verden går til grunne. Disse går hinsides ethvert potensielt historisk omfang, og kan således kun bli beskrevet i mytologiske begreper. [[Apokalypse|Apokalyptisk]] eller undergangslitteratur som ''[[Johannes' åpenbaring]]'' i ''[[Bibelen]]'' er et eksempel på dette.
* ''Sosiale myter'' forsterker eller forsvarer nåværende sosiale verdier eller praksis.
* ''Luringmyter'' består av en ''[[luring]]'' (på engelsk en ''trickster''), som eksempelvis [[Loke]], begår lureri eller triks som blir utført mot guder eller helter.

Mytologiske fortellinger synes å representere ekstreme ytterpunkter som berører tilværelsens fundamentale spørsmål: gammel og nytt; fødsel og død; konflikten mellom ulike generasjoner; vold og brutalitet; sorgen ved forræderi og svik; fruktbarhetens syklus hos dyr og mennesker; galskapens redsler; ulykke, lykke og skjebne; den fatale ulykken som følge av rampestreker; sorg ved sykdom og død; dødens mysterium med muligheten av etterlivet, inkludert gjenfødsel; utfordringen av det ukjente; reisen inn i ukjent farvann eller søken etter en hellig gjenstand; tvekamp med et monster; forholdet mellom mennesker og guder; skapelsen av verden, gudene og menneskene; og til syvende og sist – meningen med det hele.

* ''Nedenfor er noe få utvalgte trekk fra jordens mange mytologier beskrevet. For utdypende beskrivelser, se de enkelte verdensdeler, kulturer eller nasjoners artikler.''

=== Trekk ved myter fra den europeiske kulturkrets ===
[[Fil:Egypt dauingevekten.jpg|miniatyr|venstre|Egyptisk mytologi: En vignett i ''Dødeboken'' som viser hjertet som blir veid mot en fjær.]]
[[Gresk mytologi]] deler med de eldre og svært gamle mytologiene i [[Mesopotamia]] og [[Babylonia]] en sterk opptatthet med forholdet mellom liv og død. Blant de mest kjente mytologier i den vestlige verden er antikkens greske som omfatter en mengde fortellinger fra [[antikkens Hellas]], og som handler om grekernes guder og [[helt]]er, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. [[Romersk mytologi]] var i hovedsak lånt fra [[gresk mytologi]], men den romerske var yngre og mer litterær enn sitt motstykke, som var eldre og mer [[kult]]isk. Gresk og romersk mytologi var også delvis påvirket av den eldre [[egyptisk mytologi]] som var delvis [[totem]]istisk (dyrkelse via avbildning) og delvis [[Polyteisme|polyteistisk]] (''flerguderi''), og samtidig hadde den en [[forfedrekult]] hvor åndene til de døde, om de ble husket og æret, kunne gi råd og rettledning fra etterlivet.

[[Norrøn mytologi]] består av de trosforestillinger, myter og legender i den førkristne befolkningen i [[Norden]], inkludert den norrøne befolkningen fra [[Norge]] som bosatte seg på [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland]]. Norrøn mytologi ble bevart i skriftlige kilder på Island, og er nært knyttet til den [[Angelsaksere|angelsaksiske]], og bygger på eldre [[Germanerne|germansk]] mytologi, som igjen er utviklet fra en tidligere [[Indoeuropeerne|indoeuropeisk]] mytologi.

[[Jødisk mytologi]] består av hellige og tradisjonelle fortellinger som forklarte og symboliserte den [[Jødedom|jødiske religion]], og inspirerte også [[islam]]sk mytologi og skapte forutsetningen for [[Kristendom|kristen]] mytologi og religion i og med at kristendommen har ''[[Det gamle testamentet]]'' til felles med jødedommen.

=== Trekk ved myter fra de asiatiske kulturkretsene ===
[[Fil:Nine-Dragons1.jpg|miniatyr|«De ni drager», seksjon i en skriftrull av [[Chen Rong]], 1244 e.Kr., det kinesiske [[Song-dynastiet]], i dag i [[Museum of Fine Arts (Boston)|Museum of Fine Arts]], Boston, USA.]]Det asiatiske religionsmangfoldet er stort. Alle de store religionene og de tilknyttede mytologiene oppsto i [[Asia]], den største verdensdelen. Ulike deler av det asiatiske kontinentet rommer kjerneområdene for [[buddhisme]], [[hinduisme]], [[konfusianisme]] og [[islam]]. Også [[jødedom]] og [[kristendom]] stammer fra Asia, og det finnes mange [[Sjamanisme|sjamanistiske]] tradisjoner.

I de fruktbare områdene mellom [[Eufrat]] og [[Tigris]] i sørvestlige Asia oppsto noen av de første [[sivilisasjon]]er og [[jordbruk]]ssamfunn, og de første nedskrevne mytologier som eksempelvis i [[epos]]et ''[[Gilgamesj]]''.

[[Hinduisk mytologi]] utgår i stor grad fra [[veda]]ene, en eldre samling av religiøse skrifter med blant annet [[hymne]]r og fortellinger om gudene.

[[Kinesisk mytologi]] begynte antagelig så tidlig som 1100-tallet f.Kr. Myter og legender ble ført videre i muntlig form i tusen av år før de ble skrevet ned i tidlige bøker som ''[[Shan Hai Jing]]''. Det er flere aspekter av kinesisk mytologi, inkludert skapelsesmyter og om opprettelsen av den kinesiske kultur og nasjon. Et aspekt er at elementer av den tidlige mytologien ble tilpasset senere religiøse trosforestillinger (som [[taoisme]]), eller ble likestilt inn i kinesisk kultur (som med [[buddhisme]]).

Fra India gikk det impulser også østover, og [[japansk mytologi]] er farget av både buddhisme og [[shintōisme]], «åndenes vei», den tradisjonelle religionen i [[Japan]], og omhandler guder, ånder, dyr og mennesker som opptrer i mange legender og fortellinger. Shintōismen alene besto av et talløst rekke med ''kami'' (guder), men mytologiens kanskje viktigste oppgave var å forklare keiserfamiliens opprinnelse og guddommelige berettigelse.

I [[Korea]] var de opprinnelige religiøse forestillingene farget av sjamanisme og [[totem]]isme, og denne innflytelsen ble sterkt preget av kinesisk innflytelse i form av buddhisme, [[konfutsianisme]] og taoisme. Svært lite har dog overlevd av de førbuddhistiske mytene, ettersom det meste ble bevart i den muntlige tradisjonen.

=== Trekk ved myter fra den amerikanske kulturkrets ===
Urbefolkningen i [[Nord-Amerika]], [[indianere]], hadde som i de fleste andre religioner omfattende trosforestillingene som kom til uttrykk i mange hellige fortellinger. Disse åndelige fortellingene var dypt basert i naturen og rik på symbolisme om [[årstid]]ene, [[været]], planter og dyr, grunnelementer som [[jord]], [[vann]], [[Atmosfære|himmel]] og [[ild]]. Det fantes en forestilling om en mektig Stor Ånd som var forbundet til jorden og kom til uttrykk i skapelsesberetninger.

[[Mesoamerika]]nsk mytologi er den sørligste delen av Nord-Amerika hvor en rekke kulturer blomstret i perioden 1000 f.Kr. og fram til undergangen ved den [[Spania|spanske]] erobringen som begynte i [[1519]]. En del av de viktigste kulturene var [[Mayaer|mayaene]] og [[Aztekere|aztekerne]]. Religionen var preget av en altomfattende guddommelig kontroll over menneskenes liv. Gudene besluttet om det skulle regne eller bli solskinn, og våket over de mest trivielle detaljer i menneskenes herdagsliv. Aztekernes skapelsesberetning forteller om fire store tidsaldere som gikk forut for den nåværende verden og som alle endte med katastrofer. Menneskene overkom den femte alder, solguden [[Tonatiuh]]s tidsalder, takket være en helt som ofret seg og ble til [[solen]].

[[Fil:Before_Machu_Picchu.jpg|miniatyr|Inkarikets veldige [[Machu Picchu]] i Peru.]][[Sør-Amerika]] omfatter en rekke primitive kulturer og avanserte sivilisasjoner over et enormt variert geografisk område. En av de mest kjente sivilisasjonene er [[Inkariket|inkakulturen]] i [[Peru]]. Det meste av mytologien ble bevisst ødelagt og forsøkt utryddet av kristne [[misjon]]ærer, men deler av trosforestillingene har overlevd via myter og legender hos befolkningen og delvis avdekket via [[arkeologi]]. [[Inkaenes mytologi]] besto av en rekke mytiske fortellinger som bidro til å forklare eller symbolisere troen. Det finnes hele tre opprinnelsesmyter, og grunnen kan være at det var [[tabu]] å nevne navnet på inkaenes [[Viracocha]], den øverste guden. På samme måte som [[Romerriket|romerne]] aksepterte inkaene at folkeslag som de erobret, fikk beholde sine respektive religioner, og dette førte antagelig til en del overlappende og blandede mytologier.

[[Brasiliansk mytologi]] er et meget løs samlebetegnelse på alle de kulturer og legender som ble smeltet sammen i [[Brasil]] i tiden etter [[Columbus]], men på grunn av den enorme størrelsen av landet er de få, om noen, mytologiske forestillinger som ble delt av absolutt alle. Flere av de mytologiske fortellingene er derfor delt med tradisjoner i andre land, særlig andre land i Sør-Amerika og i [[Portugal]]. En del som kan nevnes er middelalderforestillinger som ført over med portugisiske bosettere, en del som er blitt glemt i Portugal. [[Afrika]]nske tradisjoner kom med svarte [[Slaveri|slaver]] i [[Kolonialisme|kolonitiden]]. [[Katolsk]]e [[helgen]]fortellinger gikk delvis opp i andre mytologiske myter eller påvirket disse. Hos indianerbefolkningen i jungelområdene eksisterer fortsatt en rik mytologisk tradisjon som var preget av naturen og omgivelsene, eksempelvis [[Caipora]], et (stundom) kvinnelig skogsvesen som beskyttet dyrene mot jegere. Hun er representert tidvis som mørkhudet, liten, naken og med en lang svart manke, andre ganger som en dyrelignende skikkelse med hodet til en [[rødrev]].

=== Trekk ved myter fra den afrikanske kulturkrets ===
[[Egyptisk mytologi]] tilhører geografisk Afrika, men preget kulturelt den østlige delen av Middelhavet og Midtøsten, og er derfor nevnt over.

[[Fil:Libya 5101 Fozzigiaren Arch Tadrart Acacus Luca Galuzzi 2007.jpg|miniatyr|I tillegg til de etablerte religioner har mange afrikanske mytologier et grunnlag i tidligere tiders oppfatninger, gjerne preget av naturen. Her en naturlig fjellformasjon i sørvestlige [[Libya]].]]
[[Afrika]] har mangfoldig av religiøse trosforestillinger. De fleste afrikanere er i dag enten [[Kristendom|kristne]] eller [[muslim]]er, men mange praktiserer ofte tradisjonelle afrikanske religioner med folkelig preg og sedvaner eller i form av en [[synkretisme]] side ved side av de etablerte religionene. Foruten de mytologier som har kommet eller vokst fram som en konsekvens av de etablerte religioner finnes en underskog av tradisjonelle mytologier. Tradisjonelle religiøse skikker og mytologier er stundom delt av flere afrikanske samfunn, men er oftest unike for bestemte [[Etnisitet|etniske]] grupper. Det er derfor vanskelig å snakke om «afrikanere» som en homogen enhet.

Mange områder i Afrika er preget av [[tørke]]sesonger hvor ingenting vokser og døden råder. Mange afrikanere har en forestilling av jorden som et moderlig vesen, en form for gudinne som hersker over alle mennesker og alle dyr lik en [[mor]] gjør for sine barn. Jorden lever og føder alle ting, men når [[regn]]et uteblir trekker hun seg tilbake til sine dyp i påvente av bedre tider. Tilsvarende er det mange som har en forestilling om at forfedrene lever et liv i jorden og i hus tilsvarende til de som er på jordens overflate. Det finnes en [[zulu]]myte om folk som drar på leting etter en innsjø av [[melk]] under jorden.<ref>{{Kilde www |url=http://www.a-gallery.de/docs/mythology.htm |tittel=''Myths, legends, beliefs and tradional stories from Africa'' |besøksdato=2009-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081228024750/http://www.a-gallery.de/docs/mythology.htm |arkivdato=2008-12-28 |url-status=død }}</ref>

Det er mange myter om Afrikas største dyr [[elefant]]en som på grunn av sin størrelse ikke har andre fiender enn mennesket. I afrikanske fabler er elefanten den kloke høvding som tålmodig bilegger strider mellom de andre dyrene. Eksempelvis skal et folk i [[Ghana]] se på elefanten som en menneskelig høvding fra fortiden, og når de finner en død elefant gir de den en høvdings begravelse.<ref>''Myths, legends, beliefs…''</ref>

Det er også forestillinger om tidligere guder som stundom lever videre, eksempelvis ''Orounmila'' eller ''Eboh'', en guddom som hovedsakelig ble dyrket i [[Benin]] og delvis i [[Nigeria]]. Ærbødighet for guddommen omfattet ofringer av [[høns]], [[skilpadde]]r, [[kokosnøtt]]er og lignende mens man med sang og dans rettet sine ønsker eller oppmerksomhet til det guddommelige.

=== Trekk ved myter fra den australske kulturkrets ===
[[Fil:Aboriginal Art Australia(1).jpg|miniatyr|Aboriginkulturen er blant annet kjent for sine dekorative og stiliserte fjellmalerier, som denne framstilling av en [[kenguru]] i [[Kakadu nasjonalpark]].]]
De mytologiske forestillingene i [[Australia]] består av den tankeverden som de ulike gruppene av [[aboriginer]] har hatt siden de eldste tider og hovedsakelig fram til Australia begynte å kolonisert fra og med 1787. [[Australsk mytologi]] er bygd opp av tre viktige deler: ''myter'', ''[[magi]]'' (i form av [[kunst]]framstilling) som beskriver mytene og ''[[topografi]]ske former'' som knytter mytene til ett sted. Et trekk ved den [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjonen]] til den aboriginske mytologien er blandingen av mangfoldighet og samtidig likheten i mytene over hele kontinentet.<ref>Berndt, C (1994): ''Mythology'' i David Horton (red.): «One intriguing feature [of Aboriginal Australian mythology] is the mixture of diversity and similarity in myths across the entire continent».</ref>

Mytologien var todelt, én for mennene og én annen for kvinnene. En maskulin kult var [[didjeridu]]en (''oksebrøleren'') som ble framført som et [[drama]] hvor de mytiske figurene ble utagert. Sentralt i framføringen var et [[fallos]]symbol. Også i andre deler av mytologien var fruktbarheten og forplantning en vesentlig del, symbolisert blant annet med [[slange]]n som representerte et kompleks symbol ved å ha både maskuline som feminine verdier. Et stort antall av de australske mytene handler om [[drømmetiden]], en tid eller tilstand da «skapere» som vandrer rundt og formet ulike ting som [[vann]]hull, [[fjell]], klippeformasjoner, mennesker og dyr. Skaperne gav navn til det de skapte, og sang disse navnene, og mytene blir derfor fortalt i dag i form av [[sang]]. Skaperne blir regnet som forfedre til senere mennesker, og har derfor en svært viktig posisjon. Rutene de gikk da de skapte blir kalt for ''stier''. Aborginerne brukte disse fortellingene som kart til å finne vannhull, mat eller hellige steder som Uluru og Kata Tjuta.