Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

=== Tidlig mykensk periode og sjaktgravepoken (ca. 1750–1400 f.Kr.) ===
[[Fil:MaskOfAgamemnon.jpg|thumb|[[Agamemnons dødsmaske]], gravmaske i gull, avdekket av [[Heinrich Schliemann]], som mente at det var [[Agamemnon]]s maske]]
Forskere har foreslått forskjellige teorier om myknernes opprinnelse.<ref name="Lazaridis_2-3"/> En teori tenker seg at den mykenske sivilisasjonen har en fremmed opprinnelse ved at arkaiske indoeuropeere kom fra den eurasiske steppen og blandet seg med den før-mykenske lokalbefolkningen.<ref name="Lazaridis_2-3"/> Et problem med denne teorien er imidlertid det svært spinkle materielle og kulturelle forholdet mellom egeiske og nordlige steppepopulasjoner under bronsealderen.<ref name="Lazaridis_2-3"/> En annen teori foreslår at mykensk kultur i Hellas dateres tilbake til rundt 3000 f.Kr. med [[indoeuropeisk]]e migranter som kommer inn i et område som hovedsakelig var avfolket; andre hypoteser argumenterer for en dato så tidlig som det syvende årtusen f.Kr. (med [[Den neolittiske revolusjonen|utbredelsen av jordbruket]]) og så sent som 1600 f.Kr. (med spredningen av teknologien med [[Hestestridsvogn|stridsvogner trukket av hestespann]]).<ref name="Lazaridis_2-3"/> I en [[Genetikk|genetisk]] studie fra 2017 utført av Lazaridis et al., «var minoerne og mykenerne genetisk like, [men] mykenerne skilte seg fra [[Minoisk kultur|minoerne]] ved å avlede ytterligere aner fra en ultimat kilde knyttet til [[Jegere og samlere|jegere-samlere]] i [[Øst-Europa]] og [[Sibir]], introdusert via en nærliggende kilde relatert til innbyggerne i enten [[den eurasiske steppe]]n eller [[Armenia]].»<ref name="Lazaridis_2-3"/> Imidlertid, Lazaridis et al. innrømme at deres forskning «ikke avgjør debatten» om mykensk opprinnelse.<ref name="Lazaridis_2-3"/> Historikeren Bernard Sergent bemerket at arkeologi alene er ikke i stand til å løse problemet, og at flertallet av hellenistene trodde i sin tid mykenere snakket et ikke-indoeuropeisk minoisk språk før [[Linear B]] ble dechiffrert i 1952 og da påviste en tidlig form for gresk.<ref> Sergent (1982), s. 672.</ref>

Til tross for de ovennevnte akademiske tvistene, er den gjennomgående konsensus blant moderne mykenologer at den mykenske sivilisasjonen begynte rundt 1750 f.Kr.,<ref name="Lazaridis_2-3"/> tidligere enn [[sjaktgrav]]ene,<ref> Wright (2008), s. 230. Sitat: «Scholars during much of the twentieth century CE argued for a break between the Early and Middle Bronze Ages, theorizing in particular the arrival of Indo-European speaking peoples at this time. Research in the past thirty years, though, shows that despite destruction and abandonment of some settlements after EH II and EH III, the transition between these periods shows many signs of continuity [...] Furthermore, the succeeding transition between EH III and MH I seems to have been less abrupt than previously thought, with evidence of continuity in some of the ceramics and lithic traditions at Lerna [...] Likewise, it was thought through the 1970s that the shaft graves at Mycenae announced a dramatic cultural change beginning in LH I (with some scholars even arguing that Indo-European Greek speakers arrived at this time), but this view no longer prevails. We often cannot distinguish MH III from LH I, and frequently refer to assemblages as MH III/LH I, because the society that was developing into what we commonly refer to as Mycenaean civilization had deep roots in the indigenous Middle Helladic cultural forms [...]»</ref> med opprinnelse og utvikling fra det lokale sosiokulturelle landskapet i tidlig og midtre bronsealder på det greske fastlandet og som var påvirket av minoiske Kreta.<ref name="Dickinson"> Dickinson (1977), s. 32, 53, 107–108; Dickinson (1999), s. 97–107.</ref><ref> Littauer & Crouwel (1996), s. 299. Sitat: «The Shaft Graves of Mycenae themselves do not mark a new dynasty imposed from outside, as Drews and other scholars would have it; nor do they represent a sudden clear break with the Middle Helladic past. The tombs indicate the rise of vigorous local chieftains who became a warrior élite.»</ref> Mot slutten av midtre bronsealder (ca. 1700/1675 f.Kr.),<ref name="Lazaridis_2-3"/> var det en betydelig økning i befolkningen og antall bosetninger.<ref name="Schofield_31"> Schofield (2006), s. 31.</ref> En rekke maktsentre etablerte seg i den sørlige delen av det greske fastlandet dominert av et krigselitesamfunn;<ref name="Fields_10-11"/><ref name="Dickinson"/> mens de typiske boligene fra den tiden var en tidlig type bygninger av typen [[megaron]], og hvor noen var mer komplekse strukturer klassifisert som forløpere til de senere palasser. På en rekke steder ble det også reist forsvarsmurer.<ref>Schofield (2006), s. 51.</ref>

I mellomtiden har nye typer begravelser og mer imponerende gravlegginger blitt avdekket, som viser et stort utvalg av luksuriøse gjenstander.<ref name="Schofield_31"/><ref> Schofield (2006), s. 48.</ref> Blant de ulike gravtypene ble [[sjaktgrav]]en den vanligste formen for elitebegravelse, et trekk som ga navnet til den tidlige perioden i det mykenske Hellas.<ref name="Schofield_31"/> Blant den mykenske eliten ble avdøde menn vanligvis stedt til hvile i gullmasker og gravrustninger, og kvinner i gullkroner og klær som skinnet av gullsmykker.<ref> Schofield (2006), s. 32.</ref> De kongelige sjaktgravene ved siden av akropolis i Mykene, spesielt gravsirklene A og B, antydet hevingen av et innfødt gresktalende kongedynasti hvis økonomiske makt var avhengig av langdistansehandel.<ref> Dickinson (1977), s. 53, 107; Littauer & Crouwel (1996), s. 297–305.</ref>

I løpet av denne perioden hadde de mykenske maktsentrene en økt kontakt med omverdenen, spesielt med [[Kykladene]] i [[Egeerhavet]] og de minoiske sentrene på øya [[Kreta]].<ref name="Fields_10-11"/><ref name="Schofield_31"/> Mykensk tilstedeværelse ser også ut til å være avbildet i en freskomaleri ved [[Akrotiri (Santorini)|Akrotiri]] på øya [[Santorini|Thera]] (tidligere Santorini), som muligens viser mange krigere i hjelmer prydet med villsvinstenner, et trekk som er typisk for mykensk krigføring.<ref>Schofield (2006), s. 67.</ref> På begynnelsen av 1400-tallet f.Kr. intensiverte handelen med mykensk keramikk som nådde vestkysten av Anatolia, blant annet senterne [[Milet|Miletos]] og [[Troja]], og de områdene som nå kalles [[Kypros]], [[Libanon]], [[Palestina]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]].<ref>Schofield (2006), s. 64–68.</ref>

Tidlig mykensk sivilisasjon fra perioden med [[sjaktgrav]]tradisjonen viser generelt stor innflytelse fra minoisk Kreta med hensyn til eksempelvis kunst, infrastruktur og symboler, samtidig som de opprettholder noen helladiske elementer samt noen innovasjoner og noen vestasiatiske påvirkninger. En forskjell mellom mykenske og minoiske sivilisasjoner er kompleksitet og monumentalitet. Mykensk håndverk og arkitektur er mer forenklede versjoner av minoiske, men er mer monumentale i størrelse. Senere faser av den mykenske sivilisasjonen viser mer sofistikert, og kommer til å overgå det minoiske Kreta etter noen århundrer.<ref>Higgins, Reynold Alleyne (1997): ''Minoan and Mycenaean art''. World of art (Ny revi. utg.). London: Thames and Hudson. ISBN 978-0-500-20303-3.</ref>

På slutten av tiden med sjaktgraver dukket det opp en ny og mer imponerende type elitebegravelse, ''[[tholos]]'' som minnet om bikuper: store sirkulære gravkamre med høye hvelvede tak og en rett inngangspassasje forut bygget i stein.<ref>Castleden (2005), s. 97; Schofield (2006), s. 55.</ref>