Redigerer Muntlig litteratur (avsnitt)

== Endret i skriftlig form ==
Mange oldtidsfortellinger ble ikke skrevet ned før på 1800-tallet. Det gjelder for eksempel det [[Finland|finske]] [[Kalevala]]-diktet som ble samlet og bearbeidet i årene [[1835]]&ndash;[[1849]]. En god del [[folkeeventyr]], slik som de [[Brødrene Grimms eventyr|eventyrene]] [[brødrene Grimm]] samlet i [[Tyskland]] og [[Asbjørnsen og Moe]] samlet i [[Norge]], faller også i denne kategorien. I alle de tre eksemplene ble det gjort redigeringer i.o.m. den skriftlige bearbeidelsen. Asbjørnsen la vekt på å skape en «muntlig-skriftlig» fortellerstil i sin utgave, der han baserte stilen på en essens av stilen til de beste fortellerne han hadde skrevet ned etter. Folkeeventyrene ble bevisst utvalgt, forskjønnet, utbrodert og endret av nasjonalistiske og puristiske årsaker jamfør tidsånden i [[1800-tallet]]s [[Europa]].

Den typen redigeringer som utgiverne gjorde på 1800-tallet baserte seg på borgerlige ideer som «die gesunkendes Kulturgut» og «den naive bonde». Man tenkte seg at for eksempel eventyrene hadde en slags fullkommen form i en idealisert fortid, og at eventyrene var blitt forringet i årenes løp. Man anså dessuten den enkelte tradisjonsbærer kun som bærer av tradisjon og ikke som et selvstendig kulturbærende individ. Utgiverens rolle ble dermed å finne tilbake til en slags idealform uten nevneværdig respekt for den enkelte tradisjonsbærer og dennes særegne kulturuttrykk. Denne tidens [[romantikken|romantiske]] oppfatning har få tilhengere blant dagens forskere. Opp gjennom 1900-tallet er statusen til den individuelle kulturbærer blitt langt mer verdsatt, og dermed er også kravene til mest mulig korrekt skriftlig gjengivelse av den muntlige litteraturen jamfør kilden skjerpet. For øvrig ser man i dag på nedskriften, om den er aldri så nøyaktig ført i pennen, som et endimensjonalt avtrykk av hvordan fortellingen ble formidlet der og da.