Redigerer Mordet på maskinbygger Roolfsen (avsnitt)

== Samfunnskritikk ==
Aldri tidligere i sitt forfatterskap hadde Maurits Hansen fremstilt øvrighetspersoner i et så lite flatterende lys som i denne romanen. Embetsmenn og akademikere hadde alltid blitt fremstilt som de gode. Riktignok hadde han i mange av sine fortellinger vært svært kritisk overfor standsforskjellene, men han har aldri vært i tvil om hvem som var født  eller oppdratt til å regjere og administrere. Farene og truslene mot embetsstanden kom utenfra, fra kremmere, høkere og den nye tids fabrikanter, sjelden fra embetsstanden selv, slik som tilfellet er med ''Mordet på maskinbygger Roolfsen''.

Oberberghauptmannen representerer derfor ikke bare det øverste embetsmannssjiktet på Kongsberg. Han opptrer ikke under noe navn, noe som gjør ham til en representant for en hel klasse. Han er heller ikke alene i dette systemet, kirken og hæren trekkes også inn i form av en biskop og en general, og bak hele dekkoperasjonen står selveste visestattholderen, greven!

Når Maurits Hansen likevel ikke går lengre i sin kritikk, sier det noe om hvor forsiktig han var; på dette tidspunktet ville han for all del unngå konfrontasjoner. Av den grunn legger han handlingen til slutten av 1700-tallet og ikke til sin egen samtid og til sin egen private tragedie.

Som i enhver moderne kriminalroman veves temaene i ''Mordet på maskinbygger Roolfsen'' inn i hverandre. Her finnes forsvinningsnummer, selvmord og mord. Forbrytelse og straff, undertrykkelse og råskap, sjalusi og begjær, hat og svik.<ref name="fretheim"/>

Og når oppklaringen foreligger, er den alltid å finne i en skjult fortid. Skjelettene har falt ut av skapet.