Redigerer Montenegro (avsnitt)

=== Flora og fauna ===
Montenegro har et uvanlig rikt plante- og dyreliv på et lite område. Bare Biogradsko-nasjonalparken alene har mer enn 220 plantearter, 86 treslag, 10 pattedyr, 200 fuglearter og 350 insektarter.<ref>[http://www.nparkovi.cg.yu/NP%20Biogradska%20gora%20ENG.htm Biogradska Gora nasjonalparks hjemmeside – «Flora» og «Fauna».]  {{Wayback|url=http://www.nparkovi.cg.yu/NP%20Biogradska%20gora%20ENG.htm |date=20080609234901 }}</ref>

Montenegros flora tilhører i innlandet den sentraleuropeiske, subboreale sonen, mens kysten har middelhavsvegetasjon. Antallet plantearter anslås til om lag 3&nbsp;000. [[De dinariske alper]] har typisk sentraleuropeisk gradering fra varmekjær [[løvskog]] i lavlandet ([[ask]], [[bøk]], [[lind]], [[sypresslekten|sypress]], [[peoner]], [[eføy]], [[liljefamilien|liljer]]), via boreal blandings- og [[barskog]] i fjellsidene og høyere elvedaler ([[vanlig edelgran|edelgran]], [[tyrkerhassel]], [[sølvasal]], [[ormehamfuru]], [[einer]]), til en alpin høyfjellsvegetasjon i de høyeste områdene ([[grasfamilien|gressarter]], [[lyngfamilien|lyng]]). Ved [[Orjen]] er flere busk- og blomsterplantene endemiske, blant annet [[orjen-sverdlilje]] ''(Iris orjenii)'', [[krøll-lilje]] ''(Lilium martagon)'' og sjeldne arter av [[peoner]] ''(Paeonia daurica)''.

Ved den store [[Shkodërsjøen]] – den største på Balkan – danner elvedeltaet til [[Morača]] et våtmarksområde som har vern etter [[Ramsar-konvensjonen]]. Her er det et rikt fiskeliv, amfibisk dyreliv, og unike fuglereservater. På sørsiden renner Shkodërsjøen ut i elven [[Bojana]] og skaper et artsrikt, bredt delta- og sumpområde ([[Ada Bojana]]) på grensen til Albania.

Kysten samt [[Zetasletten]] nord og sør for Podgorica har middelhavsvegetasjon med sypresser, [[palmer]], og stor dyrking av [[oliven]] og [[druer]]. Europeisk edelgran (''Abies alba''), ormehamfuru (''Pinus heldreichii'') og blomsten Orjen-Iris (''Iris orjenii'') er typiske for kystfjellene i sørvest. Langs kysten har utbyggingen av de mange sandstrendene redusert artsrikdommen, og en rekke vade- og sjøfugler er truet. Det er relativt lite fiskerikt i denne delen av Adriaterhavet, noe som også hemmer det kommersielle fisket. 

Landets dyreliv er typisk for den tempererte karstvegetasjon, men har meget stor variasjon på grunn av de mange [[mikroklima]]ene og nisjemiljøene. Kysten har mange tørkekjære arter som [[slanger]], [[nordfirfisle|firfisler]] og andre [[amfibier]] er vanlige, i tillegg til et rikt fugleliv. 

Innlandet og fjellstrøkene har meget stort dyreliv, med [[brunbjørn]] (''Ursus arctos'') og sannsynligvis [[gaupe]]<ref>[http://www.lcie.org/res_pops_balkan.htm Large Carnivorous Initiative for Europe, ''Balkan region''.] {{Wayback|url=http://www.lcie.org/res_pops_balkan.htm |date=20081205080448 }}</ref>, [[grevling]], [[hjort]], [[muldvarper|muldvarp]], og [[flaggermus]]. Av fuglearter finnes [[rødstrupe]] (''Erithacus rubecula''), [[kongeørn]], [[hønsehauk]], [[spurvehauk]], [[orrfugl]] og [[grågås]]. I elver og innsjøer finnes [[frosker|frosk]] (''Hyla arborea''), [[europeisk sumpskilpadde]] (''Emys orbicularis''), [[ørret]], [[hvitfinnet steinulke]] (''Cottus gobio''), [[harr]] (''Thymallus thymallus''), og [[donaulaks]] (''Hucho hucho'').<ref>{{Kilde www |url=http://www.visit-montenegro.com/cities-kolasin-n.htm |tittel=Visit Montenegro, seksjon om Natur. |besøksdato=2008-06-26 |arkiv-dato=2008-06-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080618202104/http://www.visit-montenegro.com/cities-kolasin-n.htm |url-status=død }}</ref>