Redigerer Mona Sahlin (avsnitt)

==== Partilederkandidatur, timeout og ny mulighet (1994–2006) ====
Da sosialdemokratene erobret regjeringsmakten igjen i 1994 ble Mona Sahlin visestatsminister. Etter at [[Ingvar Carlsson]] høsten 1995 meddelte sin intensjon om å fratre, var Sahlin den eneste kandidat til posten som ny partileder. I oktober 1995 rapporterte imidlertid avisen ''[[Expressen]]'' at Sahlin i 1990–1991, mens hun var arbeidsmarkedsminister, flere ganger hadde benyttet statens kontokort for utlegg av privat natur til en verdi av 53&nbsp;174 kroner.<ref>{{Tidningsref|författare=[[Christian Holmen]]|titel=En lång rad av lån och skulder|tidning=[[Expressen]]|datum=13. oktober 1995}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/a/xR890p|tittel=Mona Sahlin gjorde det igen|besøksdato=2023-12-09|dato=2002-01-09|språk=sv|verk=www.aftonbladet.se}}</ref> Saken fikk navnet ''Tobleroneaffären'', og førte til en etterforskning som ble avsluttet uten at lovbrudd ble påvist, og dels ved at Sahlin fratrådte sin post og trakk sitt kandidatur til partilederposten. I april 1996 forlot hun også sin riksdagsplass, men fortsatte i partiets arbeidsutvalg, der hun var med helt til hun sluttet som partileder i 2011.<ref name="s96" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/mona-sahlin_-_-jeg-folte-skadefryd-1.7991248|tittel=Mona Sahlin: – Jeg følte skadefryd|besøksdato=2023-12-09|dato=2012-02-10|fornavn=Sun Iren|etternavn=Bjørnås|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Sahlin var selvstendig næringsdrivende og TV-reporter 1996–1997. Selskapet hennes ble imidlertid lagt ned. Dette skjedde for å unngå konkurs, som igjen hadde sammenheng med at Mona Sahlin hadde brukt en stor del av aksjekapitalen til å ta ut lønn. I de to årene selskapet eksisterte hadde det negative, økonomiske resultater som følge av høye lønnskostnader for Sahlin selv.<ref>http://www.expressen.se/nyheter/val-2010/sanningen-om-kortskandalen/</ref> I 1997 ble Sahlin utnevnt til leder for ''Europarådet mot rasism''. I 1998 ble hun rektor for SSUs forbundsskole [[Bommersvik]].

I et intervju med ''Dagens Nyheter'' den 31. oktober 2011 sa Sahlin om Tobleroneaffären: 

:''Flera inom partiet som jag räknade som mina vänner baktalade mig, ljög om mig och svek när jag som mest hade behövt deras stöd. I den stunden hade jag kunnat börja hata dem som hindrat mig från att få det finaste uppdrag en socialdemokrat kan inneha. Men jag valde en annan strategi. Varje gång jag mötte dem som gjort mig illa log jag – och ju sämre jag tyckte om personen, desto större leende. Jag tänkte att ingen skulle få se mig smyga längs väggarna som en bitter, förgrämd och hatisk kvinna. I stället ville jag gå stärkt ur den här svåra tiden.'' Mona Sahlin, 2011.<ref>http://www.dn.se/insidan/insidan-hem/jag-vill-inte-sjalv-bli-bitter-och-hatisk</ref>

Da s-regjeringen ble omdannet av statsminister [[Göran Persson]] etter valget i 1998 ble Sahlin arbetsmarknadsminister i [[Näringsdepartementet]] med ansvar for arbeidsrettssaker, småbedrifter og regional næringspolitikk. Hun ble også ansvarlig minister for [[Estoniaforliset|Estoniaspørsmål]]. I 2000 ble hun integrasjonsminister og i 2002 fikk hun ansvar for demokrati- og integrasjonsspørsmål, og likestilling. I november 2004 ble hun miljøminister og derved sjef for [[Miljö- och samhällsbyggnadsdepartementet]].<ref>[http://www.fokus.se/2007/01/mona-sahlin-%E2%80%93-snack-eller-varkstad/ "Mona Sahlin – Snack eller verkstad?"] {{Wayback|url=http://www.fokus.se/2007/01/mona-sahlin-%E2%80%93-snack-eller-varkstad/ |date=20160425102337 }}, ''Fokus''</ref> I samband med regjeringsskiftet etter det sosialdemokratiska valgnederlaget i september 2006 gikk hun av. Sahlin ble da nestleder i riksdagens sosialkomité.