Redigerer Mobiltelefon (avsnitt)

=== Digital mobiltelefoni ===
Omkring [[1992]] ble det lansert digitale mobiltelefoner i markedet, og Europa gikk inn i andre generasjons mobiltelefoni ('''[[2G]]'''). Standarden GSM ga grunnlag for mobiltelefoner som kan både [[ringe]]s med (taletelefoni) og brukes til å sende og motta tekst-beskjeder [[SMS]] (Short Message Services). GSM tillater i tillegg internett-surfing via [[WAP]] (Wireless Application Protocol). GSM støtter dataoverføring med hastigheter fra 9 kbps og opp til 38,4 kbps, men med [[GPRS]] har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. Den videre kapasitetsutvidelsen via [[EDGE]] gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps.

Da tredje generasjons mobiltelefoni ([[UMTS]]) ble utbygd fra omkring 2001, ble det også mulig å overføre større mengder data via mobiltelefon. UMTS, eller såkalt '''[[3G]]''', har hastigheter  opp til 384 kbps (datakapasitet), mens såkalt turbo-3G ([[HSDPA]]) har hastigheter i dag på 2&nbsp;000-4&nbsp;000 kbps, men som teoretisk vil kunne nå 14.400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSDPA i Norge høsten 2007.

I Norge bygger selskapet [[Nordisk Mobiltelefon Norge]] AS for tiden ut [[Ice]] CDMA 2&nbsp;000 mobilnett i 450&nbsp;MHz-båndet med meget god rekkevidde og båndbredde omkring 2&nbsp;000 kbps, men tilbyr inntil videre (2008) kun datatrafikk, og ikke taletelefoni.

Etter hvert har telefonapparatene blitt mer avanserte og utstyrt med [[digitalkamera]]. Telefonene kan nå brukes til å sende digitale bilder, lyd og video ([[MMS]]) og de fleste telefoner har støtte for [[Mobilspill|spill]] som gjør telefonen til en mobil underholdningsenhet. Mobiltelefonen har tradisjonelt vært et symbol på en person som følger med i tiden og som har et behov for å være tilgjengelig, men er i dag allemannseie og er mer brukt enn fasttelefonen. I 2007 var det 1 milliard fasttelefoni-abonnement og 3 milliarder mobilabonnement i verden.

Markedene for mobiltelefoni er grundig regulert i Europa, i Norge gjennom [[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]]. Siden nettverkene er svært kostbare å bygge ut har myndighetene stimulert konkurransen gjennom å pålegge de(n) dominerende netteier(ne) å slippe til konkurrenter i mobilnettet, enten gjennom videresalg av netteiers tjenester, gjennom egen tjenesteutvikling og eget utstyr utplassert i dette nettet ([[MVNO]]), eller gjennom adgang til å sende egen trafikk i netteiers nett (roaming). Både pris og vilkår for å sende samtalen ut av et nett (originering) og pris og vilkår for å motta samtalen til et nett (terminering) kan være regulert. [[Ekomloven]] med tilhørende forskrifter regulerer telefoni i Norge.