Redigerer Milorg D13 (avsnitt)

== Kvinnene i D13 ==
Oversikten over ledelsen i D13 omfatter bare tre kvinner, stabssekretær [[Reidun Røed|Reidun Hjartøy]], senere gift Røed, og de to ordonnansene [[Nina Prytz]] og [[Margit Sand]]. Fra 1944 tok Milorg inn kvinnelige medlemmer, men da primært i ikke-stridende roller. Kvinners rolle i Milorg har i stor grad blitt nevnt i forbifarten, ofte i forbindelse med at de var vertinner i dekkleiligheter. De to ordonnansene peker mot en annen viktig rolle kvinner hadde mot slutten av krigen, nemlig som kurerer.

Ei kvinne som ikke var med i ledelsen, men som var svært viktig for D13s etterretningsarbeid, var [[Sissel Lødner|Sissel Knudsen]], senere gift Lødner. Hun jobba for politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], og samla viktig informasjon blant annet fra rapportene som daglig gikk fra [[Karl Marthinsen]] i [[Statspolitiet]] til Lie i [[Politidepartementet]]. Hun ble arrestert tidlig i 1945 og torturert av Gestapo, men avslørte ikke hvem etterretningssjefen EV/13000 K var. Knudsen ble sittende på [[Møllergata 19]] til frigjøringa.

[[Else Wendel]], kjent som «Enka på Sinsen», var også en viktig person i D13. Hennes leilighet i [[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]] 14 var hovedkvartert til aksjonsgruppa. Selv når det ikke var Milorg-jegere der var det farlig for henne om feil person kom innom, for jegerne hadde våpenlager i kjøkkenskapene. I februar 1945 måtte hun tømme leiligheten for våpen og utstyr da det kom varsel om mulig razzia, og det ble femten tredvekilos sekker ut av det - som hun plasserte i kjellerboden til en mann hun visste var i sikkerhet i Sverige. Leiligheten hennes ble hovedkvarter for ei gruppe på 30 mann den 7. mai 1945, så da krigen slutta var det virkelig fullt hus der.

Det er bare et par eksempler på kvinners innsats i D13; det var mange flere som bidro i forskjellige roller.