Redigerer Milanković-syklusene (avsnitt)

== Tidligere teorier ==
Den [[sveits]]iske [[glasiolog]]en [[Louis Agassiz]] var den første som pågående argumenterte<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Agassiz, L.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1838
  | artikkel= Upon glaciers, moraines, and erratic blocks: Address delivered at the opening of the Helvetic Natural History Society at Neuchatel
  | tittel= New Philosophy Journal Edinburgh
  | bind= 24
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=
  | side= 864-883
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> for eksistensen av en istid selv om andre tidligere hadde spekulert i lignende baner. Det gikk ikke lenge før [[Joseph-Alphonse Adhémar]] i [[1842]] publiserte sin modell i boken ''Revolutions de la Mer''<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Adhémar, J.A.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1842
  | artikkel=
  | tittel= Revolutions de la Mer: Deluges Periodiques
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Paris
  | forlag= Carilian-Goeury et V. Dalmont
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> som han mente forklarte Agassizs klimaforandringer bare fra Jordens presesjon.

Beregningene som Adhémar gjorde forutså at Jorden skulle variere mellom istider på nordlige halvkule og istider på sørlige halvkule. Han tenkte seg at det nå var istid på sørlige halvkule og at det var derfor at [[Antarktis]] nå var dekket av is. For 20&nbsp;000 år siden skulle det motsatte ha skjedd, med en istid på nordlige halvkule og temmelig varmt på Antarktis, noe som skulle vise seg å være feilaktig. I år [[1875]] fulgte [[James Croll]] i sin bok ''Climate and time in their geological relations''<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Croll, J.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1875
  | artikkel=
  | tittel= Climate and time in their geological relations: A theory of secular changes of the Earth's climate
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= New York
  | forlag= Appleton
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> opp Adhémars beregninger. Croll hevdet at presesjonen var meget viktig, men innså at disse forandringene var ganske svake og ikke direkte kunne forklares med de klimaforandringene som man anså hadde forekommet. Derfor forsøkte han å finne noen forterkende effekt, først og fremst i havet, men han lyktes bare delvis.