Redigerer Mikael Psellos (avsnitt)

== Utdanning ==
Psellos hadde utdanning på flere områder og ble ansett for å være blant de mest lærde i sin tid. Han reintroduserte klassisk filosofi i det bysantinske rike, spesielt [[Platon]]. Hans forkjærlighet for Platon og [[nyplatonisme]] medførte tvil om hans ortodokse tro, og han måtte forsvare seg omkring dette. Han var også utdannet i [[retorikk]], og kombinasjonen av retorikk og filosofi førte ham til en politisk rådgiverrolle. Nyere forskere har på bakgrunn av hans til dels lange selvbiografiske innslag i verket ''Chronographia'' betegnet ham som servil, til dels smiskete og opportunistisk. Særlig er det pekt på hans ukritiske holdning til noen av keiserne, og til de mange skiftene i hans politiske lojalitet i løpet av livet. Andre har pekt på en ironisk undertone i arbeidene hans som signaliserer en kritisk holdning til de portretterte keiserne<ref name="refpietsch">Efthymia Pietsch: ''Die "Chronographia" des Michael Psellos: Kaisergeschichte, Autobiographie und Apologie''. Wiesbaden 2005.</ref>, og også generelt om samfunnets kristne tro og moral.<ref name="refkaldellis">Anthony Kaldellis: ''The argument of Psellos' Chronographia.'' Boston 1999</ref>

Flere ganger ble det stilt spørsmål om Psellos’ religiøse tro. Ifølge historikeren og bysantsforskeren Anthony Kaldellis ble han anklaget av den senere [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriarken]] [[Johannes Xiphilinos]] for å ha «forlatt Kristus for å følge Platon».<ref>Kaldellis, 1999, s 4</ref> Enda sterkere var tvilen rundt hans elev Johannes Italos som etterfulgte Psellos som «Hypatos ton Philosophon», øverste leder for universitetet i Konstantinopel. Italos ble offentlig anklaget for å undervise i antireligiøs ånd om sjelevandringer og evigheten. Italos måtte to ganger offentlig dementere dette.<ref name="refclucas">Lowell Clucas: "The Trial of John Italos and the Crisis of Intellectual Values in Byzantium in the Eleventh Century", München 1981</ref>