Redigerer Metall (avsnitt)

== Metaller i våpenskjold ==
I [[heraldikk]] og [[våpenskjold]] er ''metaller'' et eget begrep og betyr bare [[gull]] og [[sølv]]. Disse metallene kan være på [[skjold (heraldikk)|skjold]]ets bunn, som bakgrunn til [[felt (heraldikk)|felt]] i oppdelte skjold, eller på [[figur]]er. Eksempler er en gull-[[løve]] på [[rød]] bunn i [[Norges riksvåpen]], et rødt [[kors]] lagt på et sølv kors på blå bunn i [[Islands riksvåpen]], og 2. felt med rød løve innenfor rød liljebord på gull bunn for [[Skottland]] i [[Storbritannias riksvåpen]]. 

I avbildninger av våpenskjold gjengis ofte gull og sølv som [[gul]]t og [[hvit]]t når gull og sølv er dyrere eller mer komplisert å framstille. På tøyduk slik som i [[flagg]], brukes gult og hvitt.

I alle våpenskjold skal det være enten gull eller sølv, sammen med minst en av fargene rødt, [[blå]]tt, [[svart]] og [[grønt]] samt [[purpur]] som er sjelden. Til sammen kalles metallene og fargene for [[tinkturer]]. Regelen om at alle våpenskjold skal ha sølv og/eller gull, har sammenheng med at våpenskjold er [[kjennetegn]] som skal ses tydelig på avstand. Da vil gull og sølv være lyse, mens fargene er mørkere, og sammen gir dermed metall og farge en [[kontrast]]virkning. Av denne grunn er det også en gammel, heraldisk hovedregel som sier at i våpenskjold skal det "ikke være farge på farge eller metall på metall". Stort sett blir disse reglene overholdt i våpenskjold helt fra [[middelalderen]] i alle [[europeisk]]e land, selv om det finnes en del unntak, slik som gullskjeftet sølv[[øks]] i labbene til [[den norske løve]].

Ordene gull og sølv brukes [[adjektiv]]isk i fagmessige beskrivelser av våpenskjold, såkalte [[blasonering]]er. Dette ser vi bl.a. i fastsettingene av norske [[kommunevåpen]] fra nyere tid.