Redigerer Mestersangerne fra Nürnberg (avsnitt)

== Handling ==
Operaen foregår i [[Nürnberg]] på midten av [[1500-tallet]].

=== Første akt ===
'''Forspillet''' er et av Wagners mest kjente konsertstykker. [https://www.youtube.com/watch?v=2Avt5jJxRs4 Lytt] ([[Herbert von Karajan]] og [[Sächsische Staatskapelle Dresden|Staatskapelle Dresden]])
[[Fil:マイスタージンガーの動機.png|miniatyr|Åpningen av ouverturen i C-dur, introduserer «mestersangernes tema»]]
[[Fil:Richard Wagner - die meistersinger von nurnberg - overture.ogg|miniatyr|Ouverturen, fremført av Skidmore College Orchestra]]

[[Fil:Nürnberg Katharinenruine 001.jpg|miniatyr|[[St. Katharinakatedralen]] i Nürnberg – i ruiner etter andre verdenskrig – hvor første akt av operaen finner sted.{{byline|Allie Caulfield}}]]
'''Scene 1''' foregår inne i [[St. Katharinakatedralen|Katharinenkirche]] i [[Nürnberg]], [[sankthans]] eller midtsommeraften. Etter forspillet slutter akkurat en [[gudstjeneste]] med sangen ''Da zu dir der Heiland kam'' (Da frelseren kom til deg), en imponerende [[pastisj]] av en luthersk [[koral]], idet Walther von Stolzing, en ung ridder fra [[Franken]], henvender seg til Eva Pogner, som han hadde møtt tidligere, og spør henne om hun er forlovet med noen. Eva og Walther har blitt forelsket ved første øyekast, men hun informerer ham om at faren hennes, gullsmed og mestersanger Veit Pogner, har avtalt å gifte henne bort til vinneren av laugets sangkonkurranse på selveste sankthansaften, som er neste dag. Evas amme Magdalena får David, Hans Sachs' lærling, til å fortelle Walther om mestersangernes kunst. Håpet er at Walther skal kvalifisere seg som mestersanger under laugmøtet, tradisjonelt holdt i kirken etter messen, og dermed kvalifiserere seg til sangkonkurransen til tross for sin fullstendige uvitenhet om mesterlaugets regler og normer.

'''Scene 2''' foregår også i kirken. Mens de andre lærlingene rydder kirken til møtet, advarer David Walther om at det ikke er lett å bli mestersanger; det tar mange år med læring og øvelse. David holder en forvirrende forelesning om mestersangernes regler for å sang og komposisjon (flere av melodiene han beskriver var ekte mestersanger fra perioden). Walther blir forvirret av de kompliserte reglene. Men er fast bestemt på å prøve å vinne en plass i lauget uansett.

'''Scene 3''': De første mestersangerne ankommer kirken, inkludert Evas velstående far Veit Pogner og notarius Sixtus Beckmesser. Beckmesser, en smart teknisk sanger som forventer å vinne konkurransen uten motstand, er bekymret over å se at Walther er gjest hos Pogner og har til hensikt å delta i konkurransen. I mellomtiden introduserer Pogner Walther for de andre mestersangerne når de ankommer. Bakeren Fritz Kothner, som fungerer som formann for dette møtet, leser opp navnene. Pogner, som henvender seg til forsamlingen, kunngjør tilbudet om datterens hånd til vinneren av sangkonkurransen. Når Hans Sachs hevder at Eva burde ha noe å si i saken, er Pogner enig i at Eva kan avvise vinneren av konkurransen, men hun må fortsatt gifte seg med en mestersanger. Et annet forslag fra Sachs om at byfolk, snarere enn mestere, skulle bli bedt om å dømme vinneren av konkurransen, avvises av de andre mestrene. Pogner introduserer formelt Walther som kandidat for opptak i mesterlauget. På spørsmål fra Kothner om bakgrunnen hans, uttaler Walther at læreren hans i poesi var verkene til [[Walther von der Vogelweide]], som han hadde studert i sitt eget private bibliotek i Franken. Lærerne hans i musikk var fuglene og selve naturen. Motvillig er mestrene enige om å godkjenne han, forutsatt at han kan fremføre en mestersang av sin egen komposisjon. Walther velger kjærlighet som tema for sangen sin, og skal derfor bedømmes av Beckmesser alene, laugets «markør» for verdslige saker. Ved signalet om å begynne (''Fanget an!''), Lanserer Walther i en ny friform-melodi (''So rief der Lenz in den Wald''), som bryter alle mestringsangernes regler, og sangen hans blir stadig avbrutt når Beckmesser riper kritt på tavlen sin, og ondsinnet noterer det ene regelbruddet etter det andre. Når Beckmesser har dekket hele tavlen med symboler på Walthers feil, avbryter han sangen og argumenterer for at det ikke nytter å fullføre den. Sachs prøver å overbevise mesterne om å la Walther fortsette, men Beckmesser ber sarkastisk Sachs om å slutte å prøve å sette politikk og i stedet for gjøre ferdig hans (Beckmessers) nye sko, som er forfalt. Walther hever stemmen over mesterens argument, og avslutter sangen sin, men mestrene avviser ham, og han løper ut av kirken.

=== Andre akt ===
[[Fil:Max Staegemann as Hans Sachs.jpg|miniatyr|upright|Max Staegemann (1843-1905) som Hans Sachs (ca 1870-75)]]'''Kveld.''' På gatehjørnet ved Pogners og Sachs hus. Et lindetre ([[Lindeslekten|tilia]]) står utenfor Pogners hus, et [[syrin]]tre foran Sachs'. (Wagner skildrer begge musikalsk: syrinen for sin duft, med horn under tremolo-fioliner i scene 3; linden for sin skygge, gitt sitt eget motiv og brukt som dekke under den avbrutte flukten i scene 5.) Lærlinger stenger skodder.
'''Scene 1''': David informerer Magdalena om Walthers fiasko. I sin skuffelse drar Magdalena uten å gi David maten hun hadde tatt med til ham. Dette vekker latterliggjøring fra de andre lærlingene, og David er i ferd med å slå på dem når Sachs ankommer og kaster lærlingen sin inn i verkstedet.

'''Scene 2''': Pogner kommer med Eva og de starter en samtale: Eva er nølende med å spørre om resultatet av Walthers prøvelse, og Pogner er i tvil om det var lurt å tilby datterens hånd i ekteskap i sangkonkurransen. Da de kommer inn i huset deres, dukker Magdalena opp og forteller Eva om ryktene om Walthers fiasko. Eva bestemmer seg for å spørre Sachs om saken.

'''Scene 3''': Når skumringen faller, tar Hans Sachs plass foran huset sitt for å jobbe med nye sko til Beckmesser. Han funderer over sangen til Walther, som har gjort et dypt inntrykk på ham "Was duftet doch der Flieder", kjent som ''Flieder (syrin)-monologen''.

'''Scene 4''': Eva nærmer seg Sachs, og de diskuterer morgendagens sangkonkurranse. Eva er lite entusiastisk ovenfor Beckmesser, som ser ut til å være den eneste kvalifiserte deltakeren. Hun antyder at hun ikke ville hatt noe imot at Sachs, en enkemann, skulle vinne konkurransen. Selv om han ble rørt, protesterer Sachs at han ville være for gammel for henne. Etter ytterligere overtalelse, beskriver Sachs Walthers fiasko under laugmøtet. Dette får Eva til å storme sint av gårde, og bekrefter Sachs mistanke om at hun har blitt forelsket i Walther. Eva blir stanset av Magdalena, som informerer henne om at Beckmesser kommer for å synge en [[serenade]] til henne. Eva, fast bestemt på å søke etter Walther, ber Magdalena om å kle seg ut som henne (Eva) ved soveromsvinduet.

[[Fil:August Knapp und Ottilie Ottiker in Die Meistersinger von Nürnberg Mannheim um 1875.jpg|miniatyr|upright|August Knapp (Hans Sachs) og Ottilie Ottiker (Eva), under en forestilling av ''Die Meistersinger'' ved Nationaltheater Mannheim (ca. 1875)]]
'''Scene 5''': Akkurat når Eva er i ferd med å dra, dukker Walther opp. Han forteller henne at han har blitt avvist av mestersangerne, og de to forbereder seg på å rømme. Imidlertid har Sachs overhørt planene deres. Mens de går forbi, lyser han opp gaten med lykten sin og tvinger dem til å gjemme seg i skyggen av Pogners hus. Walther bestemmer seg for å konfrontere Sachs, men blir avbrutt av Beckmessers ankomst.

'''Scene 6''': Når Eva og Walther trekker seg lenger inn i skyggene, begynner Beckmesser sin serenade. Sachs avbryter ham ved å skyte inn i en høylytt skomakersang og hamrer sålene på de halvferdige skoene. Irritert, ber Beckmesser Sachs om å stoppe, men skomakeren svarer at han må fullføre herdingen av sålene på skoene, hvis forsinkelse Beckmesser offentlig hadde klaget over (i akt 1). Sachs tilbyr et kompromiss: han vil være stille og la Beckmesser synge, men han (Sachs) vil være Beckmessers "markør", og markere hver av Beckmessers musikalske eller poetiske feil ved å slå en av sålene med hammeren. Beckmesser, som har sett noen ved Evas vindu (Magdalena i forkledning), har ikke tid til å krangle. Han prøver å synge serenaden sin, men han gjør så mange feil (melodien setter gjentatte ganger aksenter på feil stavelse av ordene) at Sachs etter gjentatte slag gjør ferdig skoene. David våkner og ser at Beckmesser tilsynelatende forfører Magdalena. Han angriper Beckmesser i sjalusi. Hele nabolaget blir vekket av støyen. De andre lærlingene rykker ut i slåsskamp, og situasjonen utarter seg til et fullstendig opprør. I forvirringen prøver Walther å flykte med Eva, men Sachs skyver Eva inn i hjemmet sitt og drar Walther inn i sitt eget verksted. Stillheten gjenopprettes like brått som det ble brutt. En ensom skikkelse går gjennom gaten - nattevakten, han ringer timen.

=== Tredje akt; scene 1-4 ===
Forspill, en meditativ orkesterinnledning som benytter musikk fra to sentrale episoder som senere skal høres i akt 3: Sachs [[monolog]] i første scene «''Wahn! Wahn!''» og «''Die Wittenbergisch Nachtigall''», koralen sunget av byfolket for å hylle Sachs i scene 5. [https://www.youtube.com/watch?v=EZy_kZjM0GQ Lytt] ([[Herbert von Karajan]] og [[Sächsische Staatskapelle Dresden|Staatskapelle Dresden]])
[[Fil:Richard Wagner Galerie Seite 104.jpg|miniatyr|Hans Sachs i sitt verksted, illustrasjon av Wilhelm von Kaulbach (1876)|upright]]
'''Scene 1''': Verkstedet til Sachs: ved daggry leser Sachs en stor bok. Tapt i konsentrasjon, svarer han ikke når David kommer tilbake fra å levere Beckmessers sko. Til slutt klarer David å tiltrekke seg mesterens oppmerksomhet, og de diskuterer de kommende festlighetene - det er sankthansaften, Hans Sachs' navnedag. David resiterer versene sine for Sachs, og drar for å forberede seg til festivalen. Igjen alene grubler Sachs over gårsdagens opprør. «Wahn! Wahn! Überall Wahn!» (Galskap! Galskap! Overalt galskap!). Hans forsøk på å forhindre en romantisk flukt hadde endt med sjokkerende vold. Likevel er han fast bestemt på å få vanviddet til å virke i hans favør denne dagen.

'''Scene 2''': Sachs gir Walther en interaktiv leksjon om historien og filosofien rundt musikk og mestersang, og lærer ham å moderere sin sang i henhold til ånden (om ikke den strenge ordlyden) i mesternes regler. Walther demonstrerer sin forståelse ved å komponere to vers av en ny premiesang i en mer akseptabel stil enn hans tidligere innsats fra akt 1. Sachs skriver ned de nye versene mens Walther synger dem. En siste del gjenstår å komponere, men Walther utsetter oppgaven. De to mennene forlater rommet for å kle seg til festivalen.

'''Scene 3''': Beckmesser, fremdeles forslått etter opptøyene kvelden før, kommer inn i verkstedet. Han finner manuskriptet med premiesangen, skrevet med Sachs håndskrift, og viser (feilaktig) at Sachs i hemmelighet planlegger å delta i konkurransen om Evas hånd. Skomakeren kommer inn i rommet igjen og Beckmesser konfronterer ham med versene og spør om han har skrevet dem. Sachs bekrefter at håndskriften er hans, men presiserer ikke at han ikke var forfatteren, men bare tjente som skribent. Imidlertid fortsetter han med å si at han ikke har til hensikt å fri til Eva eller delta i konkurransen, og han presenterer manuskriptet til Beckmesser som en gave. Han lover å aldri gjøre krav på sangen for seg selv, og advarer Beckmesser om at det er en veldig vanskelig sang å tolke og synge. Beckmesser, hvis tillit er gjenopprettet ved muligheten til å bruke vers skrevet av den berømte Hans Sachs, ignorerer advarselen og skynder seg for å forberede seg til sangkonkurransen. Sachs smiler over Beckmessers dårskap, men uttrykker håp om at Beckmesser vil lære å bli bedre i fremtiden.

'''Scene 4''': Eva ankommer verkstedet. Hun leter etter Walther, men later til å ha feil på en sko som Sachs laget for henne. Sachs innser at skoen passer perfekt, men later til å sette i gang med å endre sømmen. Mens han arbeider, forteller han Eva at han nettopp har hørt en vakker sang, som bare mangler en slutt. Eva gråter da Walther kommer inn i rommet, høytidelig kledd for festivalen, og synger den tredje og siste delen av premiesangen. Paret blir overveldet av takknemlighet for Sachs, og Eva ber Sachs tilgi henne for å ha manipulert følelsene hans. Skomakeren børster dette av med spøkefulle klager over hans lodd som skomaker, dikter og enkemann. Endelig innrømmer han imidlertid overfor Eva at han til tross for sine følelser for henne er bestemt på å unngå skjebnen til kong Marke (en referanse til en annen Wagner-opera, ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', der en gammel mann prøver å gifte seg en mye yngre kvinne), og derved overbringer han sin velsignelse over elskerne. David og Magdalena dukker opp. Sachs kunngjør for gruppen at en ny mestersang er født, som etter mestersangerens regler skal døpes. Ettersom en lærling ikke kan tjene som et vitne for dåpen, fremmer han David til rang som svenn med den tradisjonelle ørefiken (og ved dette promoterer ham også som brudgom og Magdalena som brud). Deretter døper han premiesangen «Morgendrømsangen» (Selige Morgentraumdeut-Weise). Etter å ha feiret sin lykke med en utvidet [[kvintett]], «Selig, wie die Sonne meines Glückes lacht» - som avslutter de første fire scenene i akt 3 - drar gruppen til festivalen.

=== Tredje akt; scene 5 ===
[[Fil:Richard Wagner - Preisleid from Die Meistersinger von Nürnberg sung by Leo Slezak 3.ogg|miniatyr|Premiesangen «Morgenlich leuchtend im rosigen Schein», sunget av [[Leo Slezak]]. Edison Records 1910]]
Denne scenen tar omtrent 45 minutter av de to timene i akt 3, og utgjør nærmest en akt i seg selv. Den er atskilt fra de foregående fire scenene av «Verwandlungsmusik», et transformerende mellomspill.

Scenen foregår på en eng ved [[Pegnitz]]elven. Det er [[sankthans]].

[[Fil:The master-singers of Nuremberg (1912) (14775412261).jpg|miniatyr|upright|''Die Meistersinger'' akt 3, illustrasjon fra 1912]]
Forskjellige laug deltar og skryter av sine bidrag til Nürnbergs fremgang; Wagner skildrer tre av dem: skomakerne, hvis kor «Sankt Krispin, lobet ihn!» bruker signaturropet «streck! streck! streck!»; skredderne, som synger refrenget «Als Nürnberg belagert war, meck! meck! meck!»; og bakerne, som avskårer skredderne med «Hungersnot! Hungersnot!», og «beck! beck! beck!». Dette fører til «Tanz der Lehrbuben», eller lærlingenes dans. Mestersangerne selv ankommer med pomp og prakt: «mesterens prosesjon». Publikum synger lovord til Hans Sachs, den mest elskede og berømte av mestersangere; her gir Wagner et oppkvikkende kor, «Wach ’auf, es nahet gen den Tag», ved å bruke ord skrevet av den historiske [[Hans Sachs|Sachs]], og knytter de musikalsk til «Die Wittenbergisch Nachtigall».

Premiekonkurransen begynner. Beckmesser prøver å synge versene han hadde fått fra Sachs. Imidlertid roter han til ordene «Morgen ich leuchte» og klarer ikke å tilpasse dem til en passende melodi, og ender opp med å synge så klønete at publikum ler ham av. Før han stormer vekk i sinne, roper han at sangen ikke engang var hans: Hans Sachs lurte ham til å synge den. Publikum er forvirret. Hvordan kunne den store Hans Sachs ha skrevet en så dårlig sang? Sachs forteller dem at sangen ikke er hans egen, og at den faktisk er en vakker sang som mestrene vil elske når de hører den sunget riktig. For å bevise dette kaller han et vitne: Walther. Folket er så nysgjerrig på sangen (riktig formulert som «Morgenlich leuchtend im rosigen Schein») at de lar Walther synge den, og alle blir dypt rørt til tross for dens nyvinning.

De erklærer Walther som vinner, og mestersangerne vil gjøre ham til medlem av lauget på stedet. Først blir Walther fristet til å avvise tilbudet, men Sachs griper inn igjen og forklarer at kunst, selv av en banebrytende karakter som Walthers, bare kan eksistere innenfor en kulturell tradisjon, hvis tradisjon kunsten opprettholder og forbedrer. Walther er overbevist; han går med på å bli medlem. Pogner plasserer den symbolske mestermedaljen rundt halsen, Eva tar hånden hans, og folket synger igjen lovordene til Hans Sachs, den kjære mestersangeren i Nürnberg.