Redigerer Messias (avsnitt)

=== Fra og med det babylonske eksil og frem til makkabeisk tid ===
I eksilet utvides messiasbegrepet til å inkludere skikkelser utenfor Davids hus og selve forestillingen blir tydelig eskatologisert ved at den skyves ut i fremtiden og at forestillingen blir mer universell ([[Transcendens|transcendent]] eskatologi). Etter hvert gjenspeiler tekstene at de forventer at Gud selv skal gripe inn, slik som ved utgangen fra [[Egypt]] ([[Exodus]]). Det er først ved utgangen av Det gamle testamentes tid at vi kan snakke om en virkelig messianisme (slik bl.a. forestillingen fremkommer i Det nye testamente).

Sentrale tekster:
* I en sen del av [[Sakarjaboken]] (300-tallet f.Kr.) tegnes et mer universelt bilde av messias. Han skal herske fra hav til hav samtidig som bildet av den rettferdige og ydmyke konge understrekes (Sak. 9,9).
* En viktig tekst i denne sammehengen er den [[Apokalyptikk|apokalyptiske]] boken Daniel, [[Daniels bok|Daniel]] 7,13f, hvor en spesiell skikkelse beskrives. Skikkelsen omtales som [[menneskesønnen]] og er en evig, himmelsk, [[Transcendens|transcendent]] skikkelse som får makt av Gud over alle folk i et evig rike. Denne apokalyptiske skikkelsen farger senere den jordiske messiasskikkelsen slik som i [[1. Enoks bok]].
* Etter hvert blir flere og flere [[Intertestamentlig tid|mellombibelske tekster]] aktuelle for å beskrive [[messianisme]]n. I [[Qumran]] finnes det en forestilling både om en prestelig messias (av Arons stamme, «stjernen av Jakob») og en davidisk messias (av Juda stamme, «herskerspiret fra Israel»). Denne messiasforestillingen omtales ofte som [[dyarki]]sk messianisme og har sin bakgrunn i [[Numeri|4. Mos.]] 24,17 (ev. også [[Sakarjaboken|Sakarja]] 4,14).