Redigerer
Medusa
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Psykoanalytisk === I [[1922]] skrev [[Sigmund Freud]] ''Das Medusenhaupt'' («Medusas hode»; utgitt [[1940]]) og [[essay]]et la rammeverket for hans betydelig bidrag til kritikken som omga monsteret. Medusa er presentert av Freud som «den fremste talisman som gir bildet av kastrasjon — assosiert i barnets sinn med oppdagelsen av moderlig seksualitet — og dens benektelse.»<ref> Freud, Sigmund: ''Das Medusenhaupt'' (Medusas hode). Først publisert posthumt i ''Int. Z. Psychoanal. Imago'', '''25''' (1940), 105; opptrykt i ''Ges. W.'', 17,47. Sitatet er oversatt av Wikipedia for anledningen. Manuskriptet er datert 14. mai 1922, og synes å være en skisse for et mer omfattende verk.</ref> Freud argumenterer at [[halshogging]] er likestilt med [[kastrasjon]]. Medusas skrekk er således en redsel for kastrering som er knyttet til synet av noe. Talløse analyser har gjort oss kjente med hendelser som dette: det skjer når en gutt, som hittil har vært uvillig til å tro på trusselen om kastrasjon, får se de kvinnelige genitalier, antagelig som voksen, omgitt av hår, og særlig de til hans mor. [[Psykoanalyse]]n har fortsatt drevet [[Arketype|arketypisk]] litterær undersøkelser av Medusa-myten fram til den dag i dag: Beth Seelig analyserte Medusas straff i henhold til aspektet av forbrytelsen i Athenes tempel. Straffen av Medusas må ses i lyset av Athenes fiendtlighet overfor andre kvinner, noe som tolkes som et resultat av gudinnens egne uløste konflikter med sin far Zevs. Det ubevisste bruddet representerer kvinner som selvsikre, falliske og farlige, eller alternativt som passive, kastrerte og reseptive som resultatet av defensiv benektelse av tanken på at en kvinne kan både være aktivt selvsikker og samtidig også kvinnelige og seksuell. Athenes rasende avstraffing med å forvandle den vakre unge kvinnen Medusa til et monster som straff for hennes forbrytelse av å bli voldtatt er resultatet av Athenes egen mangel på oppløsning av den lille pikens tidlige triangulære konflikter.<ref> Seelig, B.J. (2002): [http://www.pep-web.org/document.php?id=ijp.083.0895a «The Rape of Medusa in the Temple of Athena: Aspects of Triangulation»] i: ''International Journal of Psycho-Analysis'', '''83''', s. 895–911.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon