Redigerer Media (region) (avsnitt)

=== Under akamenidene ===
[[Fil:Persepolis The Persian Soldiers.jpg|thumb|Høyden Apadana, utskjæring fra 400-tallet f.Kr. av persiske bueskyttere og mediske soldater i tradisjonelle kostymer (mederne har runde hatter og støvler)]]
I 553 f.Kr. gjorde [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]], opprør mot sin bestefar, den mediske kong Astyages. Han vant en avgjørende seier i 550 f.Kr. ved at Astyages ble tatt til fange av sine egne misfornøyde adelen og overlevert til den triumferende Kyros.<ref>Briant, Pierre (2006): ''From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire''. Eisenbrauns. s. 31.</ref>

Etter Kyros seier, ble mederne underlag deres slektninger, perserne.<ref>Herodotos: ''Historier'', s. 93.</ref> I det nye storriket hadde de en framtredende posisjon; i ære og krig sto de ved siden av perserne; deres hoffseremonier ble overtatt av de nye herskerne som i sommermånedene hadde residens i [[Ekbatana]]; og mange adelige medere fikk høytstående posisjoner som myndighetspersoner, satraper og hærførere. I begynnelsen refererte tidlige greske historikere til det persiske akamenideriket som «det mediske rike».

Etter at usurpatoren Smerdis ble myrdet, hevdet mederen Fravartisj<ref>Herodot omtalte Fravartisj som Fraortes i ''Historier'', 1.102</ref> å være en sønn av [[Deiokes]]. Han ville gjenopprette det mediske kongerike og gjorde opprør, men ble beseiret av de persiske generalene og henrettet i Ekbatana.<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/phraortes «Phraortes»], ''Encyclopædia Iranica''</ref> Et annet opprør i 409 f.Kr. mot [[Dareios I av Persia|Dareios I]] var av kort varighet.<ref>Xenofon: ''Hellenica'' (Hellensk historie), 2, 19</ref> Iranske stammer i nord, særlig kadusiene (gresk: ''Kadoúsioi''),<ref>Schmitt, Rüdiger: [http://www.iranicaonline.org/articles/cadusii-lat «Cadusii»], ''Encyclopedia Iranica''</ref> var alltid vanskelig; flere avbrutte militære ekspedisjoner mot dem av senere konger er nevnt.<ref name="Hugh Crisholm 1911, p. 21">Meyer, Eduard (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Media «Media»] i: Chisholm, Hugh: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 21.</ref>

Under persisk styre var landet inndelt i to satrapier; det sørlige med [[Ekbatana]] og Arsakia (latin: Rhagae, dagens iranske by [[Rayy]]), også kalt for Stor-Media, opprettet i [[Dareios I av Persia|Dareios den store]]s organisering som det ellevte satrapi;<ref>Herodotos: ''Historier'', iii. 92</ref> og det nordlige, distriktet [[Matiane]], sammen med fjelldistriktene i [[Zagros]] og selve Assyria (øst for Tigris) ble forent med [[Urartu|alarodierne]] og saspirianere i østlige [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], og utgjorde det attende satrapi.<ref>Herodotos: ''Historier'', iii. 94; sammenlign. v. 49, 52, VII. 72</ref>

[[Albania (Kaukasus)|Kaukasisk Albania]], eller Aghbania, som løselig utgjør dagens [[Aserbajdsjan]] og det sørlige [[Dagestan]], ble raskt underlagt perserne og kom inn under satrapen i Media i den senere perioden.<ref name="Jacobs"/>

Da Perserriket forvitret og kadusiene og andre folkestammer i fjellene hadde gjort seg uavhengige, ble østlige Armenia et særskilt satrapi, mens Assyria synes å ha blitt forent med Media, hvilket er årsaken til at [[Xenofon]] i ''Anabasis'' alltid henviser til Assyria ved navnet «Media».<ref name="Hugh Crisholm 1911, p. 21"/>