Redigerer Mayotte (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Andriantsoly.jpg|thumb|left|Sultan [[Andriantsoly]] overdro Mayotte til Frankrike i 1841. Tegning fra ''Le Magasin pittoresque'', Paris, 1855]]
[[Fil:Stamp Mayotte 1892 2c.jpg|thumb|Fransk frimerke for Mayotte, utgitt i 1892]]
Mayotte ble først folkesatt av [[Swahili (folk)|swahilier]] i det åttende og niende århundre. Øya ble, sammen med [[Anjouan]], befolket senere enn [[Grande Comore]] og [[Mohéli]], og har hatt en annen språkutvikling enn disse. Det var aktive handels- og kulturkontakter sjøvegen, til kysten av [[Øst-Afrika]], [[Madagaskar]] og nordover til [[Midtøsten]]. [[Islam]] spredte seg etter hvert til øya og ble den dominerende religion.   

Omkring 1470 etablerte ledere fra [[shirazi]]folket et [[sultan]]at og dette satt med makten til 1800-tallet. Den siste sultanen i dynastiet ble i 1832 etterfulgt av Andriantsoly, som tilhørte [[sakalava]]folket på det nordlige Madagaskar og hadde vært hersker over kongedømmet [[Iboina]]. 

I 1503 kom [[Portugal|portugiserne]] til øya, kartla den, men ble ikke værende. Det fant sted innvandring fra det afrikanske fastlandet. Mellom 1742 og 1791 gjorde sultanen av Anjouan flere forsøk på å erobre Mayotte. Angrep fra sjørøvere fra Madagaskar bidro mellom 1795 og 1820 til å redusere folketallet dramatisk.

Sultan Andriantsoly solgte i 1841 Mayotte til Frankrike, som konkurrerte med [[Storbritannia]] om kontrollen over de mindre øyene i området. Portugal var etablert i [[Mosambik]], men landets innflytelse i regionen var avtagende. Traktaten om overdragelse til Frankrike ble undertegnet 25. april 1841. Den ble ratifisert av Frankrike i februar 1843.<ref>André Bourde: «The Comoro Islands: Problems of a Microcosm», ''The Journal of Modern African Studies'', bd. 3, nr. 1, 1965, s. 93.</ref> Frankrike etablerte også kontroll over Grande Comore, Moheli og Anjouan og i 1886 ble Komorene et fransk [[protektorat]]. Først ble øygruppa styrt av guvernøren av Mayotte, men fra 1908 ble den gjort til koloni og underlagt guvernøren av Madagaskar.

Ved inngangen til kolonitiden under Frankrike hadde raid og tilfangetagelse av befolkningen til slaver redusert folketallet sterkt. I 1843 beregnet franskmennene befolkningen på Mayotte til 3000, hvorav halvdelen var slaver.<ref>Edward A. Alpers: «A Complex Relationship: Mozambique and the Comoro Islands in the 19th and 20th Century», ''Cahiers d'Études africaines'', bd. 41, nr. 1, 2001, s. 80–81.</ref> Både slaver og kontraktsarbeidere ble hentet fra det østafrikanske fastlandet, deriblant fra Mosambik. Den 9. desember 1848 ble det utstedt et dekret om avskaffelse av slaveriet på Mayotte, noe som ble gjennomført i 1848. Det ble fra 1846 gjort forsøk på å starte sukkerplantasjedrift og det var fortsatt behov for import av arbeidskraft. Selv om slaveriet var avskaffet var forholdene vanskelige og afrikanskættede landarbeidere gjorde i 1856 opprør mot franskmennene.<ref>Alpers, s. 80.</ref> Folketellingen i 1866 viste et folketall på 11&nbsp;713, hvorav 31,7% var afrikanere, de fleste landarbeidende menn.<ref>Alpers, s. 81.</ref> 

Etter [[andre verdenskrig]] ble Komorene skilt fra Madagaskar og fikk status av oversjøisk område (''territoire d'outre-mer'').<ref>[http://www.globalis.no/Land/Komorene Komorene] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Komorene |date=20110321175823 |df=iso }}, nettstedet ''Globalis'' fra FN-sambandet.</ref> Tilbud om uavhengighet ble i 1958 avslått og i stedet fikk Komorene i 1961 indre selvstyre, som ble utvidet i 1968. Med indre selvstyre fulgte eget deputertkammer og et råd av ministre ledet av en president, mens Frankrike var representert ved en [[høykommissær]].<ref>Bourde, s. 95.</ref>

Etter innføring av selvstyre ble hovedstaden i Komorene flyttet fra [[Dzaoudzi]] på Mayotte til [[Moroni]] på Grande Comore, den største av øyene. Dette bidro til å skiftet maktforholdene til fordel for den største øya på Komorene. Flyttingen av offentlig forvaltning medførte et økonomisk tap for Mayotte.<ref>Bourde, s. 101.</ref> Mens det i den nye hovedstaden vokste fram ønske om uavhengighet, søkte politiske grupper på Mayotte større indre selvstyre for hver enkelt av øyene. Kravet gikk etter hvert sammen med ønske om å bevare båndene til Frankrike.

[[FNs spesialkomité for avkolonisering|FNs avkoloniseringskomite]] satte i 1972 Komorene på sin liste over områder med rett til selvbestemmelse, og året etter ble Frankrike og Komorene enig om en uavhengighetsavtale. Den 22. desember 1974 ble det avholdt folkeavstemning om uavhengighet. Valgresultatet viste overveldende flertall for uavhengighet på Komorene sett under ett,<ref>[http://mjp.univ-perp.fr/france/reft1974comores.htm Consultation sur l'accession des Comores à l'indépendance], Digithèque  MJP.</ref> men stort flertall mot, 63,8 %, på Mayotte. Frankrike besluttet derfor å avholde nye folkeavstemninger, øy for øy, noe som fikk regjeringsledelsen på Komorene til ensidig å erklære uavhengighet i juni 1975. Mayotte forble under fransk kontroll, men Komorene gjør krav på den. På Mayotte ble en andre folkeavstemning avholdt 8. februar 1976. I et valg med en deltagelse på 82,3 % stemte 99,4 % av velgerne for å forbli under Frankrike.<ref name="autodétermination">[http://mjp.univ-perp.fr/france/reft1976mayotte.htm Consultation de la population de Mayotte], Digithèque  MJP.</ref> 

[[FNs generalforsamling]] har behandlet Mayottespørsmålet en rekke ganger og i vedtak fastslått Komorenes [[suverenitet]] over øya.<ref>«Mayotte sovereignty discussed», ''UN Chronicle'', mars 1994, s. 7.</ref> [[Den afrikanske union]] har også støttet Komorenes krav om gjenforening med Mayotte.<ref>«Sovereignty of Comoros over island of Mayotte reaffirmed», ''UN Chronicle'', mars 1988, s. 70.</ref> Spørsmålet var til 1994 gjenstand for en serie resolusjoner i FNs generalforsamling, der Komorenes suverenitet ble bekreftet.<ref>[http://www.un.org/french/documents/view_doc.asp?symbol=A/RES/49/18&Lang=F A/RES/49/18], FNs generalforsamling.</ref> Senere har spørsmålet ikke kommet inn på generalforsamlingens dagsorden, men Komorene forsøker stadig å ta spørsmålet opp i FN.<ref>[http://www.un.org/apps/news/story.asp?NewsID=36157&Cr=france&Cr1= «Comoros calls for UN help over island of Mayotte»], UN News Center, 24. september 2010.</ref>

Mayotte har en stor innvandrerbefolkning. Mange ulovlige innvandrere kommer fra de andre øyene på Komorene, som siden uavhengigheten har hatt en mindre fordelaktig økonomisk utvikling og en ustabil politisk posisjon.