Redigerer Max Stirner (avsnitt)

== Gjenoppdagelsen av Stirner ==

Stirner ble gjenoppdaget mot slutten av 1800-tallet. Det er særlig tre faktorer som lå bak dette: For det første tidens interesse for Friedrich Nietzsche og hans filosofi. I jakten på Nietzsches mulige inspirasjonskilder fant man frem til ''Der Einzige und sein Eigentum''. Den andre faktoren var en del anarkisters behov for å finne anarkismens ’forfedre’. Stirner ble, side ved side med sin favorittfiende innen filosofien, [[Pierre-Joseph Proudhon]], gjort til en av anarkismens teoretikere. Sist men ikke minst må den individualistiske anarkisten og dikteren [[John Henry Mackay]] (1864–1933) nevnes. Mackay gjorde Stirner-forskningen til sin livsoppgave og nedlag et stort arbeid i å oppspore informasjon og spre kunnskap om Stirner og hans verk. Den samme umiddelbare sensasjon som ''Der Einzige und sein Eigentum'' skapte i det tyske området, avstedkom den også i Russland blant opposisjonelle intellektuelle. Den russiske litteraturkritikeren [[Vissarion Belinsky]] (1811–48) studerte Stirners filosofi, mot slutten av sitt liv, med begeistring. Stirners tanker kom til å danne utgangspunktet for en ny vending i Belinskijs filosofi. I siste halvdel av 1800-tallet fikk Stirners filosofi en stigende popularitet blant deler av den radikale opposisjonen i Russland.

''Den tyske ideologi'', som i hovedsak består av Marx og Engels’ kritikk av Stirners filosofi, ble først publisert på 1900-tallet. Deler av kapitlet om Stirner ble først utgitt i 1903 av [[Eduard Bernstein]] (1850–1932). I sin helhet ble boken første gang utgitt i [[1932]]. Bernstein, som hadde en viss sympati for Stirners filosofi, oppfattet kritikken av Stirner som spissfindigheter og ordkløveri. Utvalget han presenterte besto av usammenhengende bruddstykker, noe som gjorde det vanskelig å forstå kritikken. Forestillingen om at kun bokens første kapittel, som omhandler Feuerbach, har noen verdi, skyldes nok dels denne utgaven og det at kritikken av Stirner ikke kan sies å være blant Marx og Engels ypperste verker. I de fleste senere oversettelser og utgaver av ''Den tyske ideologi'' har bokens hoveddel, som omhandler Stirner, blitt utelatt.

''Der Einzige und sein Eigentum'' kom i stadig nye utgaver og oversettelser på 1900-tallet. I 1902 ble den utgitt på dansk og i 1905 på svensk. Begge utgavene med forord av [[Georg Brandes]] (1842–1927). Noen omfattende interesse har ikke blitt Stirner til del og bøkene har kommet ut i beskjedne opplag, men de har stadig vært tilgjengelig. I vår tid har bøkene og artiklene hans blitt lagt ut på Internett.

Det er ikke så mange som kan sies å være tilhengere av Stirners filosofi i sin helhet, men noen er det da. ’De bevisste egoistene’, Stirners åndelige barn, er i liten grad interessert i å spre egoismens budskap. Enkelte av dem hevder at ’folket’ ikke er modent for egoismen.