Redigerer Mauritius-offensiven (avsnitt)

==Erobringen av Isle de France==
[[File:Bonne - Isle de France (Detail).jpg|thumb|Isle de France, 1791]]
I september, oktober og november 1810 ankom britiske styrker fra Madras, [[Bombay]] og Kapp, de besto av krigsskip som sluttet seg til Rowleys eskadre utenfor Isle de France og soldater som samlet seg på Rodrigues. Oppbyggingen av styrker skjedde på bakgrunn av nederlaget ved Grand Port, kombinert med store tap av ostindiafarere mellom 1809 og 1810; de britiske myndighetene var fast bestemt på å gjøre slutt på trusselen fra den franske skvadronen på Isle de France før orkansesongen gjorde seiling i regionen for farlig.<ref name="ST325">Taylor, s. 325</ref> Faktisk var denne trusselen allerede redusert betydelig: skadene som de franske fregattene pådro seg i kampene ved Grand Port og utover i september kunne ikke bli reparert med tilgjengelige ressurser på Isle de France. I tillegg begynte matforsyningene å skrumpe inn på grunn av et stort antall britiske krigsfanger på øya, og moralen hadde dessuten kollapset i etterkant av Hamelins nederlag.<ref name="ST331"/>

Sent i november 1810 ble invasjonsstyrken samlet på Rodrigues under viseadmiral Albemarle Berties omkmando. Etter å konsultert sine ledere, bestemte Bertie seg for å gå i land ved [[Grand Baie]], nord for øyas hovedstad.<ref name="RW292">Woodman, s. 292</ref> Selv landgangen skulle ledes av kaptein [[Philip Beaver]] i [[HMS Nisus (1810)|HMS ''Nisus'']] og de første troppene i land skulle være en spesielt utvalgt fortropp under ledelse av Keating og en marinebrigade under kaptein [[William Augustus Montagu]]. Disse styrkene skulle avansere mot Port Napoleon og deretter bli forsterket av hovedstyrken under general [[John Abercromby (British Army officer)|John Abercromby]] de påfølgende dagene.<ref name="WJ325">James, Vol. 5, s. 325</ref> Denne styrken på nesten 7000 mann, som var vesentlig større enn Decaens tropper på ca 1300 mann, skulle oppnå en rask seier før orkansesongen var i gang.<ref name="WLC295">Clowes, s. 295</ref>

Invasjonsflåten på 70 skip seilte fra Rodrigues den 22. november og ankom Grand Baie 29. november. Franskmennene gjorde ingen forsøk på motstand mot landgangen, verken fra sjøen eller fra land, og Keating klarte raskt å rykke frem mot hovedstaden.<ref name="AM39">Macmillan, s. 39</ref> 30. november krysset Keating [[Rivière du Tombeau]] etter at en milits-garnison trakk seg tilbake, og samme kveld ble det trefninger mellom hans styrker og Decaens garnison fra Port Napoleon, noen få mil fra hovedstaden. Påfølgende morgen tok Decaens feltkommandant [[Edmé-Martin Vandermaesen]] stand ved å forme en linje på en høyde utenfor byen, som blokkerte Keatings fremrykning. Ved å bruke sentrum, kunne Keating benytte sin overtallighet til å utmanøvrere den franske garnisonen og Port Napoleon falt.<ref name="WJ326">James, Vol. 5, s. 326</ref> Våpenhvile ble inngått 2. desember og Decaen overga seg dagen etter, og han og hans menn ble sendt tilbake til Frankrike med sine standarter og personlige våpen.<ref name="ST331">Taylor, s. 331</ref>