Redigerer
Maskingevær
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Skuddtakt og varme == [[Fil:Maschinengewehr 08 1.jpg|thumb|right|[[MG08]] (tysk kopi av [[Maxim maskingevær]]) med vannkjøling. Slangen fra kjølekappen går til en lerretbøtte]] === Flere løp === Den høye skuddtakten til maskingevær fører til at løpene fort kan gå varme og selv det beste stål vil bøye seg. De første mekaniske maskingeværene, som de fra Gatling og Gardner, hadde flere løp og relativt lav skuddtakt. En av fordelene med denne konstruksjonen er at det er flere løp som bytter på å avfyre skudd og hvert av dem får således mer tid til å avkjøles mellom hvert skudd.<ref>{{Kilde www|tittel=The Gatling Gun| url=http://www.civilwarhome.com/gatlinggun.html|utgiver=Shotgun's Home of the American Civil War| dato=2005-06-04| besøksdato=2015-09-11}}</ref> === Vannkjøling === Innføringen av rekyldrevne maskingevær, [[Maxim maskingevær]], førte til at skuddtakten økte og alle skudd gikk gjennom ett enkelt løp. For at løpet ikke skulle smelte, hadde det en omliggende kappe som var fylt med vann. Så lenge kappen ble etterfylt med vann, ville temperaturen aldri stige over 100 grader, vel innenfor tåletoleransen til stålet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Major Longstaff, F.V. & Hilliard Atteridge, A.|tittel=The Book of the Machine Gun 1917|utgivelsesår=1917| forlag=Hugh Rees| utgivelsessted=London| isbn=9781843425595| side=106-107| url=https://books.google.no/books?id=fIO-BAAAQBAJ&pg=PA106&lpg=PA106&dq=watercooled+maxim+gun+temperature&source=bl&ots=1jBYYGt7F5&sig=bu7fSBQoWEZWw1svbX6VNy_zeOw&hl=no&sa=X&ved=0CEoQ6AEwBmoVChMInvG9_6jsxwIVA44sCh2-jQJH#v=onepage&q=watercooled%20maxim%20gun%20temperature&f=false|besøksdato=2015-09-10}}</ref> Ved å lede dampen fra kjølekappen ned i en vanntank kunne vannet gjenvinnes, hva som er viktig i tørre strøk, og dampen fra kjølekappen avslørte ikke posisjonen til maskingeværet.<ref name="Vickers">{{Kilde www|tittel=Vickers.303 caliber machine gun (Great Britain)|url=http://world.guns.ru/machine/brit/vickers-mk-e.html| utgiver= World guns| besøksdato=2015-09-10}}</ref> Vannkappen gjorde imidlertid maskingeværene tunge, og de fleste varianter av Maxim-maskingevær var konstruert for å fylle rollen som mitraljøse fra en fast posisjon. === Luftkjøling === På begynnelsen av 1900-tallet ble det klart at det var behov for lettere, mer mobile maskingevær. Under [[første verdenskrig]] ble det vanlig med lette maskingeværer uten vannkjøling. Disse var luftkjølte og hadde forskjellige innretninger. Lewis' maskingevær hadde et rør rundt løpet, slik at at munningsflammen trakk luft gjennom det, mens [[Hotchkiss M1914]] hadde ekstra tungt løp og kjøleribber av messing på løpet.<ref>{{Kilde www|tittel=Lewis Automatic Machine Gun Air - cooled, Gas-operated Model 1916| url=http://www.allworldwars.com/Lewis-Automatic-Machine-Gun-1916.html| utgiver=All World Wars| besøksdato=2015-09-10}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Hotchkiss Mle 1914| url=http://www.historicalfirearms.info/post/66408658693/hotchkiss-mle-1914-while-almost-every-other| utgiver=Historical Firearms}}</ref> Luftkjøling er mindre effektiv enn vannkjøling, og lette maskingevær er ikke egnet for rollen som mitraljøse som krever vedvarende ildgivning. === Løpsbytte === En løsning på kjøleproblemet er å bytte løpet når det blir for varmt. Allerede på de tidlige vannavkjølte maskingeværene ble løpet byttet. [[Vickers MG]] kunne skyte sammenhengende en hel dag sålenge den hadde kjølevann og det ble byttet løp for hvert 10 000ende skudd.<ref name="Vickers" /> I løpet av andre verdenskrig ble det vanlig å bytte løp som eneste kjølemetode. Denne måten for avkjøling av løp er i dag nesten enerådende.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon