Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

=== Ikkevold ===
[[Fil:Gandhi Sept1944.jpg|thumb|upright|[[Mahatma Gandhi]] var Kings store inspirasjonskilde]]
Med støtte fra [[Vennenes samfunn|kvekergruppen]] [[American Friends Service Committee]], og inspirert av Gandhis suksess med ikkevoldskamp, besøkte King fødestedet til Gandhi i [[India]] i [[1959]].<ref> King, Jr., Martin Luther; Carson, Clayborne; Holloran, Peter; Luker, Ralph; Russell, Penny A. (1992): ''The papers of Martin Luther King, Jr.'', s. 3</ref> Reisen til India påvirket på grunnleggende vis og økte hans forståelse av ikkevoldelig motstand og hans engasjement til Amerikas kamp for borgerrettigheter. I en radiotale hans siste kveld i India reflekterte han, «Siden jeg har vært i India har jeg blitt mer overbevist enn noensinne at metoden med ikkevoldelige motstand er det mest kraftfull våpen tilgjengelig for undertrykte folk i deres kamp for rettferdighet og menneskelig verdighet. Mahatma Gandhi legemliggjorde i sitt liv bestemte universale prinsipper som er uatskillelig i den moralske strukturen i universet, og disse prinsippene er like uunngåelige som loven om tyngdekraften.»<ref> King, Jr., Martin Luther; Carson, Clayborne; Holloran, Peter; Luker, Ralph; Russell, Penny A. (1992): ''The papers of Martin Luther King, Jr.'', s. 135–136</ref>

Borgerrettsforkjemperen [[Bayard Rustin]] har studert Gandhis lære,<ref> Kahlenberg, Richard D. (1997): [https://archive.today/20120708122721/findarticles.com/p/articles/mi_m1316/is_n4_v29/ai_19279952 «Book Review: Bayard Rustin: Troubles I've Seen»]. ''Washington Monthly''. </ref> og rådet King å hengi seg til ikkevoldkampens prinsipper.<ref>Bennett, Scott H. (2003): ''Radical Pacifism: The War Resisters League and Gandhian Nonviolence in America, 1915–1963''. Syracuse University Press. ISBN 0-8156-3003-4. s. 217</ref> Rustin fungerte som Kings fremste rådgiver og mentor i hans tidligste aktivisme,<ref>Farrell, James J. (1997): ''The Spirit of the Sixties: Making Postwar Radicalism''. Routledge. ISBN 0-415-91385-3. s. 90</ref> og var en hovedorganisator for marsjen mot Washington i 1963.<ref>De Leon, David (1994): ''Leaders from the 1960s: a biographical sourcebook of American activism''. Greenwood Publishing. ISBN 0-313-27414-2. s. 138</ref> Rustins åpne [[homofili]], støtte til [[demokratisk sosialisme]], og tidligere bånd til [[CPUSA|det amerikanske kommunistpartiet]] fikk mange hvite og afroamerikanske ledere til å kreve at King distanserte seg fra Rustin.<ref>Arsenault, Raymond (2006): ''Freedom Riders: 1961 and the Struggle for Racial Justice''. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-513674-8. s. 62</ref>