Redigerer Martin Luther (diplomat) (avsnitt)

====Wannsee-konferansen====
{{utdypende|Wannsee-konferansen}}
Heydrich overlot ofte til Eichmann å skrive brev for seg hvorpå han bare godkjente og signerte. Invitasjonen til Martin Luther var merket «personlig» og begynte med «Kjære partimedlem Luther». Brevet var utarbeidet i gestapos avdeling IV B4 som var ledet av Eichmann.<ref>Lozowick, Y. (2005). ''Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil''. A&C Black/Bloomsbury.</ref> Luther ble trolig invitert til Wannsee på grunn av sin brutale holdning til jødene i Serbia høsten 1941.<ref name="Roseman" />

På [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942, som var sammenkalt av [[SS-Obergruppenführer]] [[Reinhard Heydrich]] for å gjennomarbeide detaljene for «Den endelige løsning», anbefalte Luther at man på grunn av de lavere antall jøder i de nordiske land i første omgang satte dem til side (tysk: ''diese Länder vorerst noch zurückstellen''), og konsentrerte seg mer om det sørøstlige og det vestlige Europa.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | side = }}</ref> De sivile deltakerne på Wannsee-konferansen hadde typisk rang som statssekretær, mens Luther hadde lavere rang og Adolf Eichmann var den minst betydningsfulle deltakeren.{{Sfn|Mixon|2019|s=45-47, 65}}<ref name="Roseman" /> Drøftingene på møtet gjaldt mest tekniske (blant annet transportordning) og formelle spørsmål (for eksempel om personer i blandingsekteskap skulle inkluderes). Referatet viser ingen innvendinger mot målsetningene. En av de få innvendingene var fra Martin Luther som trodde arbeidet ville støte på utfordringer i enkelte land.<ref name="Hagtvet2000" />

I Wannsee ble Luther enig med Heydrich om samarbeid mellom utenriksdepartementet og RSHA om gjennomføring av jødeutryddelsen. Luther var dypt involvert i deportasjoner av jøder fra det vestlige og sørøstlige Europa (Polen og Sovjetunionen var utenfor utenriksdepartementets virkeområde). Han tok 16. februar 1942 kontakt med den tyske legasjonen i [[Bratislava]] angående 20&nbsp;000 unge sterke slovakiske jøder som skulle sendes på arbeid i øst. Jødene skulle sendes i forståelse med [[Republikken Slovakia|den slovakiske regjeringen]]. Slovakiske myndigheter tok ivrig mot forslaget (''Vorschlag mit eifer Aufgegriffen'') ifølge de tyske diplomatene i Bratislava. Luther arbeidet ustanselig for å få nølende regjeringer i andre land til å iverksette mer vidtrekkende deportasjoner.<ref name="Jelinek" /><ref name="Lehrer" />

[[Adolf Eichmann]] utarbeidet en protokoll etter konferansen. Dette var ikke en utskrift av alt som ble sagt på møtet, men et svært redigert versjon av et møtereferat. Protokollen lister opp deltakerne og gjengir ingen motstand mot planen om å «løse jødespørsmålet» i hele Europa. Protokollen ble utarbeidet i flere kopier og sirkulert. En kopi tilhørende Martin Luther i utenriksdepartementet ble funnet av amerikanske etterforskere sent i 1946 blant dokumenter fra utenriksdepartementet. Den tyske regjeringen hadde i januar 1945 gitt ordre om at alle hemmelige dokumenter skulle ødelegges for å unngå at de allierte fikk hånd om dem. Utenriksdepartementet hadde flyttet sine arkiver ut av Berlin på grunn av bombingen og dokumentet overlevde.<ref name="Roseman" /><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/wannsee-protocol|tittel=Wannsee Protocol|besøksdato=2022-01-01|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> 

Luthers kopi av møtereferatet fra Wannsee var den eneste som overlevde krigen. Mens Luther satt fengslet under krigen ble en mappe med dokumenter om antijødiske tiltak, inkludert dokumentene fra Wannsee, flyttet fra kontoret og ble derfor ikke ødelagt sammen med andre dokumenter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=How This Was Possible: Interpreting the Holocaust|publikasjon=Journal of Social Issues|doi=10.1111/j.1540-4560.2010.01694.x|url=https://spssi.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1540-4560.2010.01694.x|dato=2011|forfattere=|fornavn=Susan|etternavn=Opotow|via=|serie=1|språk=en|bind=67|hefte=|sider=205–224|issn=1540-4560|besøksdato=2020-12-07|sitat=After the war, only one copy of the meeting's minutes survived to reveal details about this meeting with criminal intent. When Martin Luther, Undersecretary of the Foreign Ministry, was imprisoned during the war, his files, which included a folder on anti‐Jewish policies that contained the minutes, had been brought to a shelter for safekeeping. They were spared from an order by National Socialist leadership to destroy office files.|arkiv-dato=2021-02-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210214005443/https://spssi.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1540-4560.2010.01694.x|url-status=død}}</ref> Det utførlige møtereferatet (protokollen) utarbeidet av Eichmann er et uvurderlig historisk dokument. Den samlede planleggingen av holocaust utenom dette møtet er omstridt i ettertid og lite dokumentert, derfor gir protokollen et særlig viktig innblikk i beslutnings- og planleggingsprosessen bak holocaust. Protokollen gir inntrykk av at møtet ble avholdt for å gjøre grunnleggende beslutninger om folkemordet. Dette inntrykket er vanskelig å forene med det historikerne visste om forutgående hendelser under holocaust.<ref name="Gerlach1998"/><ref name="Roseman" /> Den tyske fjernsynsfilmen ''[[Die Wannseekonferenz]]'' er basert på disse dokumentene.

Etter møtet tilfalt det Luthers avdeling å overtale eller presse de tyske satellittstater til å utlevere sine jødiske befolkninger, en oppgave han utførte med stor iherdighet. Luther skrev i forbindelse med Wannsee-konferansen et entusiastisk notat til Heydrich der han uttrykte håp om raskest mulig deportasjon av jødene fra [[Romania]], Slovakia, Kroatia, [[Bulgaria]], Ungarn og Serbia. I februar 1942 tok Luther på forespørsel fra RSHA initiativ til den første deportasjonen fra [[Republikken Slovakia]], der ambassadør Hanns Ludin medvirket til å sikre regimets samarbeid. Omtrent samtidig medvirket ambassadør Abetz til deportasjon av de først 25.000 franske jødene til leirer i det okkuperte Polen. Ribbentrop var ikke involvert i disse første deportasjonene og trolig ikke informert. Luther anstrengte seg for å få de italienske jødene deportert i håp om at han selv kunne få æren og samtidig diskreditere Ribbentrop som var mer tilbakeholden.<ref name="Steinberg" /><ref name="Jelinek" />{{sfn|Bloch|1992|p=356-357}}