Redigerer Marinens historie (avsnitt)

===Skjærgårdsflåten===
Fra høsten 1807 ble det bygget kanonbåter ved fem private verft og på det nyanlagte Kongens verft på Tangen i Kristiansand. Opptil 600 mann var engasjert i dette arbeidet.

5. november 1807 var det stabelavløpning for de to første kanonjollene. Disse var en gave fra stiftamtmann [[Nicolai Emanuel de Thygeson]]. I løpet av vinteren ble det sjøsatt totalt 12 [[kanonjolle]]r og 11 [[kanonsjalupp]]er fra verftene i Kristiansand. Seks var gaver fra private, blant annet innsamlede penger og sølv fra byens borgere. Norge trengte desperat en flåtestyrke for å hindre fiendtlige skip å drive kaperfart langs kysten, samt for å kunne hevde suverenitet over eget havområde. Noen større fartøyer var det ikke snakk om, og det som senere er blitt kjent som [[roflotiljen]] så dagens lys. Skipene var for det meste designet og tegnet av den svenske skipskonstruktøren Fredric Henric af Chapman (1721–1808).

Flåtestyrken ble plassert ut på strategiske punkter langs kysten, for på den måten å verne om den livsviktige handelen langs kysten. Engelske skip gikk stadig inn for å søke å ta norske handelsfartøyer, og lyktes i enkelte tilfeller. Andre ganger ble de slått tilbake av de norske kanonfartøyene. Selv om det var krig, ble de minste fartøyene lagt opp om vinteren. De ble regnet som ubeboelige, og uten uthvilt og frisk besetning kunne et fartøy utrette lite. Da krigen sluttet i 1814, la man opp svært mange fartøyer – utgiftene til konstant utrustning av fartøyene, samt mange nyanskaffelser, over flere år var mer enn marinedepartementet hadde råd til.

Sommeren 1813 bestod skjærgårdsflåten, det vil si den norske marinestyrke, av drøyt hundre mindre krigsfartøy. Det omfattet 10 kanonskonnerter og om lag 90 mindre kanonbåter, 8 orlogsbrigger og 7 væpnede forsyningsskip. Det var ca. 135 sjøoffiserer i tjeneste og totalt om lag 5&nbsp;500 menige mannskaper. Marinens oppgave var å patruljere kysten og beskytte kornskutene fra Jylland mot britiske eller svenske kapere og marineskip.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/Paa-vei-mot-1814/Krig-med-Sverige/Krigsforberedelser På vei mot 1814, Krigsforberedelser] - ''Arkivverket'', 30. august 2013.</ref>