Redigerer Marie Antoinette av Frankrike (avsnitt)

=== Den franske revolusjon ===
[[File:Ex%C3%A9cution_de_Marie_Antoinette_le_16_octobre_1793.jpg|thumb|Marie Antoinettes henrettelse på [[Place de la Révolution]] i [[Paris]] den [[16. oktober]] [[1793]].]]
Hun ble etter stormen på [[Bastillen]] i 1789 ført til [[Palais des Tuileries|Tuileriene]] i Paris med sin familie. Herfra prøvde hun både å forhandle med grev [[Mirabeau]] for å sikre stillingen til kongehuset, og samtidig å få hjelp fra Østerrike for å slå ned revolusjonen. Her bodde hun også både før og etter det mislykkede fluktforsøket i 1791 som var planlagt av dronningen og den svenske adelsmann [[Axel von Fersen d.y.]]. Kongen og hans familie ble stoppet i byen [[Varennes]] og ført tilbake til Paris. Deretter ble monarkiet vedtatt avskaffet, og kongefamilien ble innesperret i Temple-tårnet i Paris. 

Den 21. januar 1793 ble Ludvig henrettet på [[guillotin|giljotin]]en. Marie Antoinette satt fremdeles fengslet og beskrives som apatisk, uten matlyst og kledd i enkeklær.<ref name="Aasen-122" /> Hun hadde sønnen Ludvig på 8 år hos seg, men i juli ble han tatt fra henne med makt.<ref name="Aasen-123" /> Utpå sensommeren ble hun overført til la Conciergerie, en borg midt i Paris. Så ble den tidligere dronning stilt for retten, anklaget for forbrytelser mot den franske nasjon, for å holde orgier på slottet Versailles og for incest mot den 8-årige kronprins (den anklagen ble imidlertid frafalt, etter at hun tårevått appellerte til alle Frankrikes mødre). Hun ble dømt den 16. oktober og henrettet.

Hun ble kjørt til [[skafott]]et i en åpen kjerre. «Horen var dristig og uforskammet til det siste», skrev en avis dagen etter.
[[Fil:Jacques-Louis David - Marie Antoinette on the Way to the Guillotine.jpg|right|thumb|Marie-Antoinette like før guilliotineringen. Kunstneren [[Jacques-Louis David]] rakk å lage denne [[kroki]]en]]
Hennes siste ord på giljotinen, da hun kom til å trå på bøddelens fot, var, i henhold til en usikker overlevering: 

{{sitat|Monsieur, jeg ber Dem unnskylde meg; det var ikke min mening å trå på Dem.}}