Redigerer Mariakirken i Bergen (avsnitt)

==Bygningen== 
[[File:MARIAKIRKEN - an10071205040067 (cropped).jpg|thumb|Grunnplan med koret til venstre (øst) og tårnene til høyre. Tegningen viser også et lavt tilbygg ved korets sørside. Tusjtegning av [[Georg Andreas Bull]], 1855.]]Den eksisterende kirken er et langhus på 23 x 18 meter utvendig og et kor på 10 x 17 meter (opprinnelig 10 x 10 meter). Bygget avviker 20° fra øst-vest orientering.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} Mariakirken, Korskirken og Nonneseters klosterkirke ble trolig bygget av håndverkere fra samme miljø.{{Sfn|Liden|1990|s=47}}

=== Stil og utforming ===
Kirken er en [[basilika]]: Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip med separat tak.<ref name=":1" /> Denne utformingen er typisk for middelalderske [[Katedral|katedraler]]. Midtskipsmurene har arkaderekker med [[pilar]]er forbundet med buer, og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene, slik det vanligvis er i en basilika.<ref name="ReferenceA" /> Det er klerestorievinduer bare i muren mot sør. Slike vinduer gir kirkerommet i en basilika det typiske overlyset. Vinduene er på innsiden sperret av midtskipshvelvene noe som tyder på at hvelvene ikke er opprinnelige.<ref name=":1" />

Mariakirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved [[Bybranner i Bergen|bybrannene i 1198 og 1248]]. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører klassisk [[romansk arkitektur|romansk]] som var dominerende bygningstradisjonen i Bergen på 1100-tallet. Denne typen ble utviklet i Nord-[[Italia]] på 1000-tallet og spredt nordover via [[Tyskland]] og  [[Lund (by)|Lund]]. [[Lund domkirke]] som er i samme stil, var Norges erkebiskopkirke (1104&ndash;1152) da  Mariakirken ble bygget.<ref name="ReferenceA">Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, ''NORGES KIRKER'' bind 1 Bergen, Oslo 1980</ref> Etter brannen i 1248 ble koret forlenget i gotisk stil som på dette tidspunktet ble innført i Bergen.<ref name="Ekroll2000" /> Øvregaten gjør fortsatt en liten sving rundt hjørnet av Mariakirkens kor som ble utvidet etter brannen i 1248. Korets hjørnet er konkret nevnt i byloven.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

=== Stein og murer ===
Mariakirken er for en stor del bygd av [[kleberstein]], dels av [[gneis]] og [[kvartsitt]]. Det fantes på 1100-tallet 17 ulike klebersteinsbrudd i Hordaland, og det er identifisert fem ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet [[Urda]] på [[Bømlo]] har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd ved [[Lyse kloster|Lysekloster]] har levert mye stein, mens noe er fra Hana i [[Vaksdal]].<ref>[http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi] {{Wayback|url=http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm |date=20051123001435 }}</ref> Det kan være hentet kleberstein fra [[Lindås]], Os og [[Samnanger]]. De eldste delene har trolig best kvalitet, en brunaktig karbonatrik kleber. Enkelte steder, blant annet i tårnene, er det brukt [[grønnskifer]] i stedet. I blant annet koret (innvendig og utvendig på korets eldste del) og sørlige sideskip er det brukt fine, store kvadersteiner (opp til 1,5 meter lange og 50 cm høye). Disse og andre bygningsdetaljer, blant annet portalen på det sørlige sideskipet, tyder på at det var håndverkere med bakgrunn fra [[Lund domkirke]] som utførte arbeidet på Mariakirken og andre steinkirker i Bergen på 1100-tallet.<ref name="Liden" /> Øystein Ekroll beskriver håndverket som ypperlig med bruk av store kvadersteiner, blindbuefriser under gesimsen og attisk baseprofil kjent fra klassiske greske templer.<ref name="Ekroll2000" /> Sidskipene har 1,1 meter tykke murer, midtskipene 1,4 meter, koret 1,5 meter tykke vegger, tårnfotmurene 1,7 meter og vestfrontmuren 2,2 meter.{{Sfn|Liden|1990|s=56}} Kvadermurverket er generelt presist utført med tynne fuger, mens enkelte steder i Mariakirken er det bredere fuger der steinene er av ujevn kvalitet.{{Sfn|Liden|1990|s=58}}

<gallery class="center" widths="150px" caption="Bygningen">
File:Maria.bg - 2.jpg|Mariakirken sett fra sørsiden {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Maria.bg - 1.jpg|Mariakirken {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Stmarychurch.jpg|Mariakirken fra en annen vinkel {{byline|Svein-Magne Tunli}}
Fil:Maria.bg - 3.jpg|Sørveggen med portalen {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Mariakirken portal.jpg|Sørportalen med den enslige [[marmor]]søylen lengst til høyre {{byline|Nina Aldin Thune}}
File:MARIAKIRKEN - an10071205040050 (cropped).jpg|Portal i nordlig sideskip, tusjtegning av [[Johan Meyer]], 1897
File:MARIAKIRKEN - an10071205040051 (cropped).jpg|Portal på korets nordside, tusjtegning av [[Johan Meyer]], 1897
</gallery>

===Portaler og tårn===
Tårnene har samme bredde som sideskipene og midtskipet går helt ut til vestfronten, området mellom tårnene (forhallen) ble skilt fra resten av rommet med trinn lavere gulv. Opprinnelig var vestfronten tenkt sammensatt av to kvadratiske tårn og mellom disse skulle det være en forhall litt smalere enn midtskipet. Vestportalen er den enkleste av kirkens portaler og Lidén skriver at den har et uferdig preg.<ref name="Liden" /> Tårnene er trolig opprinnelige og de ble reparert etter brannen i 1248. Vestfronten med to tårn er typisk for katedralarkitektur og ingen annen norsk sognekirke fra middelalderen har en slik vestfront. Opprinnelig var vestfronten uten inngang og en gang i middelalderen ble det slått hull i veggen og tilføyd en vestportal mellom tårnene.<ref name=":1" /> Kirken kan også ha vært planlagt med ett sentralt tårn i vest slik det er vanlig i Norge og denne planen kan ha blitt fraveket etter at muringen av fundament begynte.{{Sfn|Liden|1990|s=49}} 

Kirken har fire portaler i forskjellige stiler og utforming. Den vakreste er den senromanske sørportalen. Den har bevart store deler av dekoren, og er en av de rikeste romanske portalene i Norge. I [[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]ene finner to små [[løve]]r med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romansk rankefrise.<ref name="ReferenceA" /> Den er i fransk eller fransk-engelsk preg til forskjell fra portalene i Nidarosdomen og Stavanger domkirke som har engelsk stil.<ref name=":1" /> I sørportalen finnes bygningens eneste [[marmor]]søyle; kanskje fra bruddet på øyene i [[Nordåsvannet]].<ref>Øivind Ask: «Forteller Mariakirkens spennende historie», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. januar 2009</ref> Portalen stikker 22 cm utenfor murveggenes ytre flate.{{Sfn|Liden|1990|s=68}}

Portalen i nordre sideskip er stilistisk eldst: Den har en rett overligger og den dekorative innrammingen flukter med ytterveggen. Portalen i korets nordmur trapper av inn over i tre nivåer slik at selve døråpningen ligger omtrent midt i muren, en utforming som er vanlig norske middelalderkirker.<ref name=":1" />

Det vestlige rundbuede vinduet i sørmuren i koret er eneste bevarte romanske vindu i Bergen. De andre vinduene i kortilbygget har gotisk stil.{{Sfn|Liden|1990|s=69}}

<gallery class="center" widths="150px" caption="Sørportalen">
Fil:Maria.bg - 4.jpg|Mariakirken i Bergen, sørportal {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Maria.bg - 7.jpg|Kapiteler sørportalen{{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Maria.bg - 6.jpg|Kapiteler sørportalen {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Maria.bg - 5.jpg|Kapitel sørportalen {{byline|Nina Aldin Thune}}
</gallery>