Redigerer Maria Stuart (avsnitt)

=== Kravet på den engelske trone ===
[[Fil:MaryQueenofScotsMourning.jpg|thumb|left|Maria i sørgedrakt etter Frans.]]
Etter at dronning [[Maria I av England]], kjent som «Maria den blodige», døde, fikk kong Henrik II av Frankrike sin eldste sønn og svigerinnen, Maria Stuart, til å bli proklamert konge og dronning av England.<ref>Fraser, Antonia: ''Mary Queen of Scots'', Panther Books 1970, sidene 113-115</ref> Fra denne tiden av insisterte Maria Stuart å bære det kongelige engelske [[våpenskjold]], og hennes vedvarende krav til den engelske tronen ble en mangeårig stridspunkt mellom den protestantiske [[Elisabeth I av England]] og henne selv, noe som ble åpenbart i at hun som dronning av Skottland hele tiden nektet å godkjenne og underskrive [[Edinburgh-traktaten]] som i praksis opphevet Skottlands tradisjonelle allianse med Frankrike og samtidig anerkjente Elisabeth I som den rettmessige monark i England. Under de ordinære lovene om etterfølgelse var Maria den neste i linjen til den engelske tronen etter hennes fars kusine Elisabeth I som var barnløs. Dog, i øynene på mange katolikker, også engelske, var Elisabeth I av illegitim fødsel, og det gjorde Maria Stuart til den sanne arving etter Maria I av England. Imidlertid sørget [[Third Succession Act|den tredje forordning om etterfølgelse]] av 1543 (''Third Succession Act'') til at Elisabeth I etterfulgte Maria I av England på tronen. At Maria Stuart forble katolsk selv om Skottland gikk gjennom en protestantisk reformasjon gjorde henne til en religiøs utfordrer i England.

Den anti-katolske [[Act of Settlement|forordningen om båndleggelse]] (''Act of Settlement'') ble ikke vedtatt før i 1701. men [[Testament|den siste vilje og testamente]] til Henrik VIII (gitt juridisk makt ved den tredje forordning om etterfølgelse) hadde ekskludert Stuartene fra å etterfølge den engelske trone. Marias vanskeligheter ble ytterligere økt ved [[Hugenotter|hugenotteroppstandelsen]] i Frankrike, kalt for ''le tumulte d'Amboise'' (6. mars – 17. mars 1560), som gjorde det umulig for franskmennene å hjelpe Marias støttespillere i Skottland. Spørsmålet om etterfølgelse var derfor reelt nok.

Frans II døde den 5. desember 1560 av infeksjon i øret som førte til en byll ([[abscess]]) i hjernen. Marias svigermor, [[Catherine de' Medici]], ble regent for den avdøde kongens bror [[Karl IX av Frankrike|Karl IX]] som arvet den franske tronen. Under betingelsene i Edinburgh-traktaten, signert av Marias representanter i Skottland (om enn ikke ved hennes vilje) den 6. juli 1560, gjort mulig ved dødsfallet til Marias mor, måtte Frankrike trekke tilbake sine soldater fra Skottland og anerkjenne Elisabeths rett til å herske over England. Den 17 år gamle Maria Stuart, fortsatt i Frankrike, nektet å anerkjenne avtalen.