Redigerer Margrete I (avsnitt)

== Relikviene etter Margrete ==
Margretes grav ble viet stor interesse, og domkirken stilte ut tre gjenstander som ble knyttet til henne - en [[slipestein]], en fane og en kjole sydd av gyllen brokade fra [[Italia]], som ble påstått å være hennes brudekjole.<ref name="Vitterhetsakademien" /><ref name="Ystads Allehanda" /> Kjolen er testet med [[karbondatering]] ved Svedberg-laboratoriet og tidfestet til perioden [[1400]]–[[1440]]. Den kan altså ha tilhørt Margrete, men hennes brudekjole var den ikke.<ref name="Geijer/Franzén/Nockert-4" /> Hvordan den havnet i Roskilde katedral vet vi ikke, og den er først omtalt i [[1593]], av en engelsk reisende, Fynes Moryson, som skriver om slipesteinen at Albrecht hadde sendt henne den, for at hun skulle slipe sine [[sverd]] med den. Grev Christian av [[Anhalt]] besøkte domkirken i [[1623]], og beskrev plagget som Margretes brudekjole, men nevner verken fanen eller slipesteinen. [[Arent Berntsen]] nevner i ''Danmarckis oc Norgis fructbar Herlighed'' kjortelen, fanen og slipesteinen, som han mener Albrecht sendte henne til å slipe sine [[spyd]] og sverd på.

I august [[1658]], et halvt år etter [[freden i Roskilde]], brøt [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]] fredsavtalen og beleiret København. Han og dronning [[Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp]] holdt tidvis [[hoff]] på [[Frederiksborg slott]]. Dit førte man sommeren [[1659]] Margrete-«relikviene» fra Roskilde domkirke. Etter Karl Xs død besluttet det sittende råd å føre de tre gjenstandene til [[Uppsala]] for oppbevaring i kirken der. Dit kom de først i [[1665]], i nærvær av den ni år gamle [[Karl XI av Sverige|Karl XI]] og riksmarskalk Gabriel Oxenstierna. Johannes Schefferus utgav året etter en beskrivelse av Uppsala domkirke. Han opplyser at slipesteinen lå i dronning Katarina Jagellonicas kapell.<ref name="Uppsala domkyrka" /> Kjolen beskriver han også, men om fanen forteller Schefferus helt feilaktig at den ble båret av «Kristian Tyrann» (= [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]]) ved [[Stockholms blodbad]], «förts til spott och spe framför rikets främsta män, vilka han senare lät avrätta». I starten av 1730-tallet skrev C.C. Frediani at slipesteinen var sendt fra Albrecht til Margrete, mens dronningen hadde sendt fanen til ham, og helt feilaktig hevder Frediani at dette var samme fane som [[Erik XIV av Sverige|Erik XIV]] lot bære foran de høye herrer i Stockholm som en hån, «dem han här sedan uppå Slåttet mörda lät». Like feilaktig hevder han at Margrete-kjolen var hennes kroningsantrekk. I ''Sveas Rikes Historia, del II'' fra [[1765]] nevner Dalin slipesteinen og fanen, og dessuten «''en råck''» (= et skjørt), som han mener dronningen også kan ha fått av Albrecht. Da Joh.B.Busser i [[1773]] skrev om Uppsala domkirke, nevner han en [[Spinnerokk|rokk]]. Det er trolig ordet ''råck'' han har misforstått, og trodd det dreide seg om en rokk, uten engang å undersøke saken. På vei mot glemselen blir gjenstandene beskrevet mer og mer forvansket.

Sommeren [[1837]] besøkte [[Hans Christian Andersen|H.C. Andersen]] Uppsala domkirke og noterte i sin dagbok: «Her er Slibestenen Margrethe fik fra Albrect og den Fane af en Serk hun sendte ham.» Kjolen omtaler han ikke, og en C.J.Bergman skriver i [[1842]] at mens slipesteinen og fanen er opphengt på veggen, oppbevares «ett stycke Gyllenduk» som har tilhørt dronning Margrete, i et skap. Trolig har man bekymret seg over souvenir-jegere, for biter av kjolens nederste kant er tydelig klippet eller revet vekk. En bit ble senere innlevert til [[Örebro]] läns museum som gave, og er siden sydd på plass i kjolen igjen. Men etter at kjolen ble gjemt vekk i et skap, er det tydelig at den raskt er blitt glemt. 23. desember [[1881]] ble fanen og slipesteinen overført til Statens historiska museum, men kjolen nevnes ikke. Tydeligvis var den i ferd med å forsvinne blant domkirkens [[liturgi]]ske stasplagg, og omtales i inventarielisten fra [[1891]] som «''En kåpa; rödt siden; på utsiden gulltråd, utsliten''». Først i [[1906]] ble den gjenoppdaget og identifisert av Agnes Branting.<ref name="Geijer/Franzén/Nockert-93-97" /> I dag oppbevares den i Uppsala domkirkes «skattkammer».