Redigerer Marcus Valerius Martialis (avsnitt)

== Fattigdom ==
I løpet av sin tid i Roma levde han alltid på grensen av fattigdom. Han synes å ha kjent de fleste av betydning. I tillegg til [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]] og [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]], var han kjent med [[Silius Italicus]], [[Juvenalis]], [[Plinius den yngre]], og mange i høye posisjoner. Tausheten mellom ham selv og [[Publius Papinius Statius|Statius]] er påfallende, til tross for at de var samtidige, hadde felles venner og ofte diktet om de samme emner. Muligens var det en felles mistro. Martial har mange steder vist en utilslørt forakt for de kunstferdige [[epos]] som Statius' berømmelse i store trekk hvilte på, og det synes ganske naturlig at den respekterte forfatteren av ''Thebaid'' og [[Silvæ]] hadde liten beundring for den bohemiske forfatteren av epigrammer.

Martial var avhengig av sine rike venner og beskyttere, for å få penger, mat og selv klær, men å ha en mesén eller flere var anerkjent som ærerikt i de beste romerske tradisjoner. Ingen har klandret [[Vergil]] eller [[Horatius]] for den gunst de mottok fra [[Augustus]] og [[Gaius Maecenas]], eller den hyllest som disse betalte sin gjeld i vers. Martial fulgte således tradisjonene ved å oppvarte en «herre» med sin diktning

Plinius den yngre, som Martial gir en kort hyllest ved nyheten om dennes død, skrev: «Han hadde like mye god natur som intelligens og skarphet i det han skrev».<ref>Ep. iii. 21</ref> Martial unngikk personlige nedsettende bemerkninger i sin satire, og ære og oppriktighet, ''fides'' og ''simplicitas'', synes å ha vært de kvaliteter som han beundret mest hos sine venner. Noen har funnet hans servile smisking av Romas verste keisere i det første århundret særdeles smakløst, men det var de samme keiserne som han øyeblikkelig kritiserte straks de var døde.<ref>xii. 6</ref> Imidlertid synes det som om han mislikte hykleri uansett form, og han synes fri fra å skrive hyklersk, pedantisk og affektert.