Redigerer Marcello Haugen (avsnitt)

== Virke i Norge ==
Tilbake i Norge arbeidet Haugen en tid ved jernbanen, inntil han begynte som «rådgiver» på heltid. Han søkte om kongelig bevilling til å praktisere som naturlege, men søknaden ble avslått. En notis i [[Tidsskrift for Den norske lægeforening]] uttrykker stor tilfredshet over at <blockquote>Den celebre kvakksalver fra Lillehammer, Marcello Haugen, ved kongelig resolusjon ikke hadde fått sin ansøkning om å praktisere som naturlege innvilget.</blockquote>Haugen anbefalte ofte sine pasienter forskjellige urtemiksturer som botemiddel mot sykdom.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Urter hjelper ikke mot alt|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.14.0718|url=https://tidsskriftet.no/2014/07/tidligere-i-tidsskriftet/urter-hjelper-ikke-mot-alt|dato=2014-07-01|forfattere=H. Nitter|via=|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2022-04-24|sitat=Den 6. november 1935 innkom i Telemark fylkessykehus en 76-årig kvinne lidende av sarcoma pedis. Angående sykehistorien oplystes flg.: Sykdommen begynte i juni iår med en liten ulcerasjon på v. fotrygg. Det dannet sig efter hvert en tumor med rask vekst, og hun søkte så læge 18. juli (B. Heggelund, Lunde). (---) Både hun selv og hennes pårørende var av den opfatning at tilfellet egnet sig bedre for behandling av Marcello Haugen som i sakens anledning blev tilskrevet og som prompte sendte henne de fornødne medikamenter ledsaget av en opmuntrende skrivelse hvori helbredelse blev stilt i utsikt – samt en regning på 20 kroner. Medikamentene bestod av en pose urter av hvilke hun tilberedte en mikstur, som hun sidenhen samvittighetsfullt inntok spiseskjevis. Selv var hun – særlig den første tid – vel tilfreds med virkningen av medikamentasjonen idet det blev trukket meget stygg verk ut av benet. Men til tross herfor fortsatte svulsten å vokse med uforminsket hastighet, og i begynnelsen av november lot hun sig så bevege til å innlegges i sykehuset.}}</ref>

Han hadde angivelig «helbredet» byggmester og forretningsmannen Johan Thorvaldsen for en sykdom legene ikke fikk bukt med. Av Thorvaldsen fikk Haugen en 3 mål stor tomt ved trikkesløyfen i [[Ullevål Hageby]] i Oslo. På denne tomten ble «Villa [[Arjuna]]» bygd i 1920, og der begynte Marcello Haugen sammen med sin mor å ta imot mennesker som søkte veiledning.<ref>[http://www.marcellohaugen.no/no/historie.html Fra Stiftelsen Marcello Haugen] {{Wayback|url=http://www.marcellohaugen.no/no/historie.html |date=20060109174839 }}</ref>

I 1920 ga han ut sin første bok, et eventyr om skapelsen og om menneskets stilling til skaperverket. I 1923 kom hans andre og siste skrift, en mindre bok med tittelen ''Betraktninger over en dag''.

Marcello Haugen bidro til å innføre den moderne [[Rosenkorsordenen]] A.M.O.R.C i Norge, og den første lokalorganisasjonen her i landet fikk derfor navnet Marcello Haugen Pronaos.

=== Eiendommen «Svarga» ===
{{Utdypende artikkel|Svarga (Marcello Haugen)|}}
Han bygde i 1912 sin første hytte på eiendommen [[Svarga (Marcello Haugen)|Svarga]] ([[hinduisme]]ns himmelverden) i nærheten av Mesnafossen ved [[Lillehammer]], der han også senere reiste et [[kapell]] i [[1947]]. Marcello flyttet for godt til Svarga i [[1940]] i forbindelse med utbruddet av [[andre verdenskrig]]. Haugen hadde angivelig «helbredet» ved håndspåleggelse og urter, og folk stod i kø utenfor, opptil 100 på en dag. Han bodde på Svarga til han døde i 1967. I hinduistisk mytologi er «Svarga også det midlertidige paradis, i [[Indra]]s himmel på [[Meru (mytologi)|Meru-fjellet]], der de som er velsignet lever før deres neste fødsel (reinkarnasjon) på jorda.»

=== Eiendommen «Sameti» ===
I [[1915]] fikk Haugen bygget hytta Sameti på tomten han hadde fått i gave noen år tidligere. Sameti ligger på en liten fjelltopp, [[Thokampen]], ikke langt fra [[Pillarguritoppen]] ovenfor [[Otta]] i [[Sel kommune]]. Eiendommen er på ca. ett mål, og har utsikt til fjellene rundt med bl.a. [[Rondane]], og til stasjonsbyen [[Otta]] nede i dalen. Haugen hadde reddet bonden Bredevangen på Thogården ved [[Ottaelva]] fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor fikk Haugen fjelltoppen i gave. Marcello gav hytta sanskrit-navnet ''Sameti'' («Jeg tørster»), også assosiert med [[Jesus Kristus|Kristi]] ord på [[korset]]. Han gjorde stedet tilgjengelig for allmennheten ved å henge nøkkelen på veggen utenfor døren. Eiendommen ble i [[1983]] gjort om til en stiftelse.