Redigerer Magnus den gode (avsnitt)

== Kongsmøte ved Gøtaelva ==
[[Fil:Magnus den godes saga - Magnus og Horda-Knut - H. Egedius.jpg|thumb|300 px|Barnekongene Magnus (venstre) og Hardeknut møtes ved Gøtaelva. ''Tegnet av [[Halfdan Egedius]]''.]] Politisk nag mellom Danmark og Norge førte til spenninger. Stormennene som styrte bak guttekongene Magnus og Hardeknut ville sikre seg at Danmark ikke gjorde krav på Norge, og likeledes fryktet Danmark at Norge ville hevne gammel urett. For å forhindre strid ble det holdt et forsoningsmøte på grensen mellom rikene på Brennøyane ved [[Göta älv|Gøtaelva]] i dagens Sverige i [[1037]]. Guttekongene «svor hverandre brorskap, og satte fred seg imellom så lenge de levde begge to. Om en av dem døde sønneløs, skulle den som levde lengst, ta land og folk etter ham. Tolv menn, de gjæveste fra hvert rike, svor med kongene på det at de skulle holde dette forliket så lenge noen av dem levde.»<ref>Snorre: 127-128</ref>

For historikeren [[Andreas Holmsen]] er dette møtet og den dansk-norske avtalen «det første vitnesbyrd vi har om dansk – og i det hele utenlandsk – godkjenning av Norge som et eget, selvstendig kongerike».<ref>Holmsen, Andreas (1961): ''Norges historie fra de eldste tider til 1660''. Side 174. Universitetsforlaget Oslo-Bergen.</ref> Historikeren [[Claus Krag]] er derimot mer tvilende; «det finnes ingen antydninger om noen slik avtale i de samtidige kildene», annet enn i sagaene.<ref>Krag, Claus (1995): ''Aschehougs Norges historie''. Side 169. ISBN 82-03-22015-0</ref>

En forbindelse mellom de to nasjonene ''må'' det likevel ha vært, for da Hardeknut døde ugift og barnløs [[8. juni]] [[1042]] var Danmark uten konge og det fantes ingen opplagt kongekandidat. Det er dette tomrommet som den norske kongen Magnus kanskje merkelig nok maktet å fylle. En grunn ''kan'' ha vært en tidligere overenskomst. Til tross for at Ulv jarls sønn [[Svein Estridsson]], sønn av [[Estrid Margarete Sveinsdatter|Estrid Sveinsdatter]], søster av Knut den mektige, i all hast seilte tilbake til Danmark, ble Magnus hyllet som dansk konge i 1042. En ''annen'' grunn til at danskene raskt valgte en handlekraftig konge, selv om han var norsk, var at det var store uroligheter sør for den danske grense hvor et [[Slavere|slavisk]] folk, [[Vendere|venderne]], truet.