Redigerer Magnetisme (avsnitt)

===Faradays feltlinjer===
Ved sine observasjoner av bevegelsen til en magnetnål i nærheten av en elektrisk strøm,  fant Ampère og Biot-Savart ut hvordan den virket på nålens nord- og sydpol. De påviste at  kraften som virket på en slik pol, ville føre den i en sirkel rundt en rett ledning.  Den magnetiske kraften som virker på en slik ladning, kalles i dag for et [[magnetisk felt]] som kan beregnes fra Biot-Savarts lov. Men på den tiden var det ingen av dem som tenkte på et [[felt (fysikk)|felt]] som en formidler av magnetiske krefter. Og det gjaldt spesielt for Ampère som ville forklare alle magnetiske effekter ved direkte krefter mellom elektriske strømmer.

Feltbegrepet ble innført av [[Michael Faraday]] som hadde tatt stor interesse i arbeidene til Ørsted og Ampère. Allerede i 1822 viste han hvordan man kunne bruke disse nye oppdagelsene til å konstruere den første [[elektrisk motor#Historisk utvikling|elektromagnetisk motor]]. Den var basert på en effekt som Ørsted hadde undersøkt i forbindelse med sine arbeider. Han tenkte at siden en elektrisk strøm kan få en magnet til å dreie seg, så kan en magnet i ro få en strømsløyfe til å rotere ut fra prinsippet om aksjon og reaksjon formulert ved [[Newtons tredje lov]]. For Ampère var denne konstruksjonen en ny, magnetisk effekt som var viktig i hans endelige formulering av sin kraftlov.<ref name = Assis/>

[[Fil:Magnet0873.png|thumb|250px|[[Feltlinje]]r omkring en [[magnet|stavmagnet]] vist med jernspon på et papirark.]]
Ved å strø jernfilspon på et horisontalt stykke papir som ligger over en magnet, vil hvert lite spon virke som en kompassnål og rette seg inn etter det lokale feltet. På den måten kunne han gjøre de magnetiske [[feltlinje]]ne synlige. De var for han et konkret uttrykk for det som i dag kalles [[magnetfelt]]et.

Dette bildet med feltlinjer gjorde han bruk av i sin videre utforskning av magnetismen.  Det spiller en sentral rolle i hans oppdagelse i 1831 av hvordan et tidsvariabelt magnetfelt '''B''' kan [[elektromagnetisk induksjon|indusere]] et [[elektrisk felt]] '''E''' i en ledningssløyfe formulert ved det som nå kalles [[Faradays induksjonslov]]. I moderne notasjon skrives den som

: <math>\boldsymbol\nabla \times \mathbf{E} = -\frac{\partial \mathbf{B}} {\partial t}</math>

og viser at det elektriske feltet i dette tilfellet ikke er [[potensiell energi#Konservative krefter|konservativt]] slik at det ikke lenger kan uttrykkes ved et [[skalar]]t [[elektrisk potensial|potensial]]. Da så Faraday i 1845 viste at et magnetfelt kan forandre polarisasjonen til lys, var det første indikasjon på at også lys er et magnetisk fenomen. Denne [[Faraday-rotasjon]]en ble viktig for [[Maxwell]] i utviklingen av hans [[Maxwells ligninger|elektromagnetiske ligninger]].<ref name="HB">G. Holton and S.G. Brush, ''Physics, the Human Adventure'', Rutgers University Press, New Brunswick, New Jersey (2001). ISBN 0-8135-2908-5.</ref>