Redigerer Magnet (avsnitt)

==Magnetisering==

Ved sine eksperimenter og analyse av disse ble Ampère overbevist om at alle magnetiske fenomen skyldes elektriske strømmer som går i lukkete sløyfer. Dette skulle gjelde også for det [[magnetisk felt|magnetiske feltet]] fra permanente magneter. I disse skulle det finnes mikroskopiske strømsløyfer som ga opphav til magnetiske effekter på nøyaktig samme måte som de han hadde observert fra strømførende ledninger. Hver slik strømsløyfe kan beskrives som en [[magnetisk dipol]]. Med fremveksten av moderne [[atomfysikk]] har dette bildet vist seg å være en meget profetisk antagelse da hans mikroskopiske strømsløyfer tilsvarer elektronenes gang i lukkete baner omkring atomene.

[[Fil:VFPt Solenoid correct3.svg|thumb|200px|Magnetiske '''B'''-feltlinjer i en magnet forårsaket av Ampère-strømmer i overflaten.]]
I denne modellen til Ampère gir alle de mikroskopiske strømsløyfene opphav til en kontinuerlig fordeling av [[magnetisk moment|magnetiske dipolmoment]]. Det er vanlig å betegne deres midlere tetthet med [[vektorfelt]]et  '''M''' som kalles materialets [[magnetisering]]. I prinsippet kan denne variere i rommet, men i mange praktiske situasjoner er den konstant både i størrelse og retning. Det magnetiske momentet til et lite volum ''V'' er da {{nowrap|'''m''' {{=}} '''M'''''V''}} og har dimensjon A&sdot;m<sup>2</sup> i [[SI-systemet]]. 

En sylinderformet stavmagnet med magnetiseringen '''M''' rettet langs aksen vil ha nærliggende Ampère-strømmene inni magneten som kansellerer slik at man står igjen med en makroskopisk strøm langs sylinderoverflaten. De gir opphav til et [[magnetisk felt]] '''B''' som inni magneten er rettet langs dens akse. Dette kan regnes ut fra [[Biot-Savarts lov]]. Beregningen blir den samme som for en strømførende [[spole (induktans)|spole]] som leder en strøm per lengdeenhet på overflaten lik med ''M''. Utenfor magneten ser feltet ut som fra en [[magnetisk dipol]] {{nowrap|'''m''' {{=}} '''M'''''V''}} når dens volum ''V'' er lite nok.

Man kan alternativt tenke seg en slik magnetisk dipol sammensatt av en positiv og en negativ magnetisk ladning &plusmn;''q<sub>m</sub>'' i dens endepunkt. Hvis avstanden mellom dem er gitt ved vektoren '''d''', vil de da sammen utgjøre en magnetisk dipol med moment '''m''' = ''q<sub>m</sub>''&thinsp;'''d''' helt analogt med en [[elektrisk felt#Dipolfeltet|elektrisk dipol]]. Selv om slike magnetiske ladninger ikke finnes, kan denne modellen til Gilbert ofte gi en nyttig forståelse av magnetiske krefter.