Redigerer Magmatisk bergart (avsnitt)

== Klassifikasjon ==

I eldre tider grupperte man størkningsbergartene som enten ''sure'' eller ''basiske''. De såkalt sure bergartene har mye silisium, som inngår i det som tidligere ble kalt [[kiselsyre]] (H4SiO4), men dette hadde ikke sammenheng med surhet i form av [[pH-verdi]]. De såkalt basiske bergartene hadde da lavt silisium-innhold, og man la merke til at basiske bergarter hadde flere mineraler som gavner [[plante]]vekst, mens sure bergarter ga mindre mineralsk næring for planter.{{Sfn|Ramberg|2007|s=32}}

De intrusive '''[[gangbergartene]]''' har på grunn av langsom størkning ofte store mineralkorn som kan ses godt med det blotte øyet, og dermed studeres utfra bergartenes [[tekstur]]. For gangbergartene er det også mulig å klassifisere dem ved å studere hvordan de har trengt inn (intrudert) i det omkringliggende fjellet. Viktige intrusivformer i annet fjell er høy-domet [[batolitt]] (batholithe), [[sylinder]] (stock), lav-domet [[lakolitt]] (laccolithe), horisontal [[laggang (geologi)|laggang]] (sill), og vertikal [[gang (geologi)|gang]] (dike).

De vulkanske '''[[dagbergartene]]''' vil ofte måtte identifiseres etter deres kjemiske sammensetning før de kan analyseres i Streckeisen-systemet.{{Sfn|Ramberg|2007|s=33}} Dersom man ikke kjenner det mineralogiske innholdet eller dersom det er stort innhold av vulkansk [[glass (materiale)|glass]] som i [[vesuvian]] eller [[obsidian]], brukes i stedet [[TAS-klassifikasjon]] (totalt alkali-silikat-innhold). Dersom bergarten er [[ultramafisk]] med mer enn 90 % innhold av mafisk mineral, brukes også andre metoder enn QAPF-diagrammet.

[[fil:QAPFdiagramNO3.jpg|thumb|400px|Norsk [[QAPF-diagram]] som grupperer både dypbergarter (svart), dagbergarter (blå) og gangbergarter (oransje). Den lille trekanten til venstre viser de [[ultramafisk]]e bergartene med mer enn 90 % mafisk mineralinnhold.]]

Den vanligste [[mineralogi]]ske grupperingen av '''[[dypbergart]]ene''' skjer ved [[Streckeisens klassifikasjonssystem]] (QAPF).{{Sfn|Ramberg|2007|s=33}} QAPF-diagrammet etter Streckeisen brukes særlig for fanerittiske [[dypbergarter]], men også for intrusive gang- og vulkanske dagbergarter dersom det mineralogiske innholdet har blitt fastslått. Her grupperer man bergartene etter deres innhold av henholdsvis:

* [[Kvarts]] (K, Q) - det vil si forbindelser med [[silisium]] og [[oksygen]] som er krystallinske. Eksempler er [[granitt]], [[kvartsitt]], [[kvartsolitt]] og [[bergkrystall]].

* [[Alkalifeltspat]] (A) - det vil si forbindelser med [[natrium]] og [[kaliumfeltspat]]. Eksempler er [[syenitt]] og [[alkalifeltspatsyenitt]]

* [[Plagioklasfeltspat]] (P) - det vil si forbindelser med natrium og [[kalsiumfeltspat]]. Eksempler er [[gabbro]], [[dioritt]], [[anortositt]] og [[monzodioritt]].

* [[Feltspatoider]] (F) eller ''foider'' - det vil si forbindelser mellom silisium og en av grunnstoffene natrium, kalium eller kalsium, men som har lavere innhold av silisium enn de andre feltspatene (A, P, ovenfor). Eksempler er [[nefelin]] og [[foidolitt]].
 
* [[Mafisk]]e (M) eller mørke mineraler - det vil si bergarter med minst 90&nbsp;% mafiske mineraler. Dette er forbindelser med mye [[jern]], [[magnesium]], [[mangan]], [[Titan (grunnstoff)|titan]], eller andre tunge metallmineraler. De viktigste mineral-bestanddelene er [[olivin]], [[pyroksen]], [[amfibol]], [[hornblende]], og [[biotitt]] (mørk glimmer).Bergartene kan være [[kimberlitt]] (diamantførende), [[serpentinitt]] (serpentinstein), [[dunitt]] (olivinstein), eller [[peridotitt]].

Mens gruppene K, A, P og F utgjør såkalt [[felsisk]]e eller ''lyse mineraler'' med mindre enn 90&nbsp;% mafiske mineraler, er de [[mafisk]]e eller ''mørke mineraler'' særpreget av sin relative tyngde (tetthet). I praksis ligger mange bergarter midt i mellom disse ekstrempunktene, fordi de inneholder en blanding av de ulike hovedmineralene. Gode eksempler er [[nefelinsyenitt]] (A-F), [[monzonitt]] (A-P), og [[granodioritt]] (K-P).