Redigerer Mads Johansen Lange (avsnitt)

=== Bali ===
[[Fil:MJL faktori 01.png|thumb|Faktoriets port hvor Langes dalmatinerhunder vokter inngangen. Maleri utført av en ukjent kinesisk maler ca. 1845. Fra ''Mads Lange til Bali. En dansk Ostindiefarers Liv og Eventyr'' av Aage Krarup Nielsen.]]
Lange måtte begynne forfra på Bali. Han slo seg ned på den sydlige enden av øyen i {{Ikkerød|Kongeriket Badung|fyrstedømmet Badong}} nær byen [[Kuta|Kotta]]. Byen lå på et smalt [[Eid (landform)|eid]] med adgang til utskipning av varer både på øst- og vestsiden av eidet, hvilket var hensiktsmessig, den skiftende [[monsun]]vinden tatt i betraktning. Lange stod ikke helt på bar bakke, og fire faktorer lettet hans etablering på Bali. For det første hadde Lange gjennom en årrekke handlet med Bali og kjente derfor til de mulighetene øyen tilbød. Dernest hadde han gode forbindelser med de balinesiske rajaher, og han var blitt invitert av Rajah Kassiman i Badung til å slå seg ned der.{{Tr}}

Dette innebar at han fikk beskyttelse, billig arbeidskraft og formentlig monopol på øyens handel.{{Tr}} For det tredje led befolkningen under en økonomisk depresjon etter den javanesiske krig, som hadde stoppet eksporten av slaver. Endelig var der akutt mangel på ris i [[Asia]], og Bali hadde et stort eksportpotensial, da bøndene på øyen var dyktige risbønder, og klimaet tillot å høste ris tre ganger i året.<ref>{{Harvnb|Nielsen|1949|s=41.}}</ref><ref>{{Harvnb|Rasmussen|2007|s=62.}}</ref>

Lange bygget sitt [[faktori]] i Kotta og utvidet det gradvis med beboelses- og varebygg. [[Wolter Robert van Hoëvell]], som besøkte Bali og Lange, ga en beskrivelse av faktoriet:<ref>{{Harvnb|Nielsen|1949|s=56.}}</ref>

{{Sitat|En stor steinmur var det første vi fikk øye på. Gjennom en bred dør eller port, som ble lukket om natten, kjørte vi inn i etablissementet. Rett overfor porten står en kanon med munningen rettet mot porten for å advare mot fiendtlige angrep. Den beviste tidlig at Hr. Lange ikke blindt betrodde sin velværd til rajahen i det landet hvor han oppholdt seg, men formente, at et våkent øye og en væpnet hånd i den henseende var bedre til å stole på.<br />&nbsp;Innenfor denne muren finner man de bygningene som utgjør Hr. Langes bolig (…). Skjønnheten er her ofret til fordel for det nyttige. Hovedbygningen består av forskjellige meget gode oppholdsværelser, blandt hvilke lot ikke noe tilbake å ønske for det som ble anvist meg .<br />&nbsp;I forgrunnen festet blikket seg ved en stor Pandopo, som skulle motta de balineserne som kom for å snakke om forretninger. Den var så godt som aldri helt fri for besøkende. Man kunne kalle det en børs, som stadig var åpen. Dernest fantes det der en særlig spise- og biljardsal, som var meget godt innrettet, og hvor den gjestfrie verten ikke lot sine gjester mangle noe.<br />&nbsp;Foruten denne hovedbygningen var det forskjellige boliger for personalet og svært store varehus. Også i disse hersket det hele dagen igjennom en livlig og uavbrutt travellhet. Uten stans ble det båret inn ris, som ble brakt dit av balineserne og kjøpt mot kontant betaling eller vekslet med andre varer, som de kom for å tilegne seg. På kort tid hadde det innenfor denne muren ved Hr. Langes skapende kraft gradvis reist seg en slags koloni; en livlig og folkerik by, hvor det rådet orden, virkelyst og velstand.|Hoëvell}}

[[Fil:MJL faktori 02.png|mini|Faktoriets indre med Mads Lange i bakgrunnen av bildets sentrum. Etter maleri fra ca. 1845]]

Lange kom på god fot med balineserne, og i løpet av få år hadde han bygd opp en blomstrende forretning og skipsrederi, hvormed han drev en livlig handel på de forskjellige havnene i [[Ostindia]], [[Bakindia]] og [[Europa]]. Han fikk hjelp fra sine brødre i faktoriet, og de seilte også med hans skip på særlig krevende handelsreiser. På grunn av sjørøvere og tropenes vanskelige værforhold var disse reisene ikke helt ufarlige, og det var i forbindelse med slike reiser Langes to brødre Hans Heinrich og Emilius Carl døde. Emilius Carl omkom foran øynene på Lange, da den robåten som fraktet broren mot land, plutselig kantret.<ref>{{Harvnb|Nielsen|1949|s=48.}}</ref><ref>{{Harvnb|Rasmussen|2007|s=37.}}</ref>

Langes karriere som handelsmann utviklet seg opp gjennom [[1840-årene]]. I midten av perioden var hans flåte på omkring 15 skip, som kunne laste fra 800 til 1500 [[tonn]] gods. Mange av skipene var nye, antakelig bygget i [[Singapore]], som han jevnlig besøkte. Skipene eksporterte levende kyr, tørt kjøtt, skinn, bomull, tobakk, kaffe, kokosolje og ris, som var den viktigste eksportvaren. Kokosoljen ble solgt i store mengder i Singapore med en fortjeneste på 200–300 prosent. Derfor fikk Lange også en oljemølle importert helt fra Europa. Det var en dyr affære, men med de nevnte profitter ville den i løpet av få år være lønnsom. Ris ble annonsert billig til salg i aviser i Singapore, [[Australia]] og [[Qing-dynastiet|Kina]].<ref name="Nielsen 1949 69" /><ref>{{Harvnb|Nielsen|1949|s=128.}}</ref>

Handelsaktivitetene ga store pengesummer, og den årlige eksporten lå på {{formatnum:10000}} til {{formatnum:14000}} tonn. Varene ble handlet i kinesiske mynter, kèpèng og pitis, som var den lokale [[valuta]]en på Bali og Lombok. Øyene hadde ingen egen myntenhet og var derfor avhengige av gangbar mynt til den interne handelen. Lange hadde monopol i Kotta på den utbytterike handelen med den kinesiske valutaen og kom til å dominere valutamarkedet på Bali. I 1840-årene kunne Lange kjøpe 1&nbsp;400 kèpèng for en [[dollar]] og selge dem videre for to dollar, altså en gevinst på 100 %. Han ble derfor hjemme også kalt [[bankier]].<ref>{{Harvnb|Andresen|1992|s=26.}}</ref><ref>{{Harvnb|Nielsen|1949|s=42+84-85.}}</ref>

Spesielt [[Frankrike|franske]] skip kom til Kotta for å laste levende frakt som [[Tamfe|fe]], [[ponny]]er, [[svin]] og [[fjærkre]]. Ofte kom balineserne ned til stranden med mange flere kyr enn skipene kunne laste. Her trådte Lange så til og kjøpte det kveget som ble til overs, da spesielt [[okse]]kjøtt var ettertraktet mat. Han oppførte derfor slaktehus på stranden, hvor man raskt kunne slakte oksene. Tørt oksekjøtt, kjent som ''«ding-ding»'', ble sendt til [[nederland]]ske tropper på [[Java (øy)|Java]].<ref>{{Harvnb|Andresen|1992|s=26.}}</ref><ref>{{Harvnb|Nielsen|1949|s=85.}}</ref>

Under disse årene lå omsetningen til Langes faktori på {{formatnum:1000000}} [[Nederlandske gylden|gylden]] alene på handelen med Java. Hans suksess skyldtes først og fremst hans evne til å skape personlige forbindelser, spesielt med den lokale rajahen.{{Tr}} Nederlenderne, som også prøvde å føre handel på Bali, hadde ikke samme suksess, og 1. mai 1844 utnevnte de nederlandske myndighetene i [[Jakarta|Batavia]] Lange til nederlandsk agent på Bali med rett til å føre det [[Nederlands flagg|nederlandske flagg]]. Nå arbeidet han ikke kun for seg selv, men også for de nederlandske myndighetene, som nøt godt av dette samarbeidet.