Redigerer Mødrehygienekontor (avsnitt)

== Norge ==

=== De første norske kontorene ===

Forfatteren [[Katti Anker Møller]] var blant de fremste individuelle forkjemperne for opprettelsen av mødrehygienekontorer i Norge. I et intervju i 1924 beskrev Katti Anker Møller formålet med disse kontorene slik:<blockquote>Kontoret skal arbeide for å sprede oplysning om en mere hygienisk behandling av svangerskap, fødsel, barselseng. Dessuten gjør vi alt for aa fremme et bedre spedbarnstell. Vi har al den litteratur og alle de artikler som behøves. Kontoret er anlagt paa aa betjene de utslitte mødre, særlig arbeiderklassens mødre. De utslitte mødre skaffer vi ogsaa preventive midler. Vi selger ikke til ugifte. Til kontroll bruker vi et kontrollsystem, som vi har lært i Amerika.

Kontoret er imidlertid ingen klinik, det er bare et oplysningskontor. Forøvrig overlates alt til vedk. kvinne selv og er hun i tvil, maa hun henvende sig til en læge som vi har ordnet med vil hjelpe hende.<ref name=":0" /></blockquote>Senere ble legen [[Karl Evang]] en pådriver for å opprettholde og videreføre mødrehygienekontorene, ikke minst da han i 1938 ble utnevnt til medisinaldirektør (et embete som senere fikk tittelen [[helsedirektør]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-5155|tittel=Karl Evang var arbeiderkvinnenes mann|besøksdato=2021-04-08|kapittel=|språk=no|verk=Kvinnehistorie.no|sitat=På slutten av trettitallet satt Arbeiderpartiet i regjering og mødrehygienekontorene fikk økonomiske bidrag over statsbudsjettet. Kontorene drev seksualopplysning, noe som møtte stor motstand. I konservative og religiøse kretser ble prevensjon sett på som synd mot Gud. {{!}} – Mødrehygienekontoret fikk støtte fra Stortinget før Evang ble helsedirektør i 1938, men han var opptatt av å øke og styrke støtten, sier Elvbakken.}}</ref>

=== Geografisk utbredelse ===
Listen nedenfor er ikke uttømmende, men gir en oversikt over mødrekontor som ble opprettet rundt om i Norge. Årstallet angir etableringsåret.

* 1924: Kristiania Mødrehygienekontor. Katti Anker Møller og legen [[Marie Kjølseth]] var sentrale i opprettelsen av dette kontoret.<ref name=":2" />
* 1927: Stavanger Mødrehygienekontor. [[Anna Gjøstein]] var pådriveren for denne opprettelsen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_foerstemai_null_null_19261026_26_248_1|tittel=Vil vi få mødrehygienekontor i Stavanger likevel? En samtale med fru Gjøstein|dato=1926-10-26|utgiver=1ste Mai|utgivelsessted=|side=1|utgivelsesår=}}</ref>
*1929? Trondheim Mødrehygienekontor.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentroenderen_null_null_19290126_53_22_1|tittel=Mødrehygiene-kontor|dato=1929-01-26|utgiver=Dagsposten|utgivelsessted=Trondheim|side=|sitat=Fru dr. Ingeborg Aas holdt under et møte som var arrangert av Trondhjems forenede arbeiderparti, foredrag om befolkningsproblemer og mødrehygienekontorer. (---) Fruen lykkeønsket kvindeutvalget med dets beslutning om at oprette et mødrehygienekontor i Trondhjem og følte sig overbevist om at det vilde faa stor betydning for hjem og samfund.|utgivelsesår=}}</ref> [[Else Alvilde Rasmussen]], som var gift med matematikeren [[Ralph Tambs Lyche]], skal ha stått i spissen for å etablere dette kontoret.
*1931: Skiensfjordens Mødrehygienekontor (i Skien). Den kvinnelige legen [[Nic. Hoel]] var sentral i opprettelsen av dette kontoret, og hun ledet kontoret sammen med jordmor Sigrun Wendelboe.<ref name=":4" />
*1932: Odda Mødrehygienekontor.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kraftmuseet.no/kvinnestemmer-fra-odda/category875.html|tittel=Kvinnestemmer frå Odda|besøksdato=2021-04-08|språk=no|verk=Kraftmuseet|sitat=Kvinner var seg no bevisst på at dei kunne bestemma over eigen kropp, og på at dei kunne kontrollera antal fødslar. Dr. Marie Stopes opna eit mødrehygienekontor (family planning clinic) i London i 1921. Det fyrste mødrehygienekontoret i Norge vart opna i Oslo i 1924 av Kati Anker Møller. Dei neste mødrehygienekontora vart opna på industristader med ei sterk arbeidarrøyrsle som i Odda. {{!}} Det var kvinnene i Odda som tok initiativ til å oppretta mødrehygienekontoret i Odda i 1932. Det vart nedsett ein komité der medlemmene kom frå organisasjonane Odda forenede Arbeiderpartis kvinnelag (seinare Odda Arbeidarkvinnelag), Odda og Tyssedal husmorlag, og Hovdenklubben (jordmorutdanna legefrue, ingeniørfruer). {{!}} Anna Mathisen var ei av ildsjelene bak mødrehygienekontoret. Ho var leiar i mødrehygienekomitéen og sidan leiar i styret for kontoret. Ho eigde ein fiskebutikk saman med mannen sin, dei hadde eit barn. Ho hadde ei rekkje kommunale verv, og ei av hjertesakene hennar var arbeiderkvinna sine kår.|arkiv-dato=2021-04-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210419224437/https://www.kraftmuseet.no/kvinnestemmer-fra-odda/category875.html|url-status=yes}}</ref> [[Anna Mathisen|Anna Mathiesen]] var en av de lokale initiativtagerne.
*1936: Bergen Mødrehygienekontor.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/manedens-dokument/kvinnene-som-loftet-i-flokk|tittel=Bergen kommune - Kvinnene som løftet i flokk|besøksdato=2021-04-08|språk=no|verk=Bergen kommune|sitat=I 1936 kunne A/S Bergens Mødrehygienekontor, etter flere års kamp, åpne sitt kontor i Christian Michelsens gate 11. Kontorets oppgave skulle være å drive gratis prevensjonsveiledning, svangerskaps- og barnekontroll og «andre oppgaver av helsemessig og juridisk art til beste for mor og barn».}}</ref>