Redigerer Lunde (fugl) (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Puffin (Fratercula arctica) in flight.jpg|miniatyr|venstre|Lavtflyvende lunde i full [[hekkedrakt]]. Kan hende er den på vei ut på [[hav]]et for å jakte etter [[fisk]].]]
[[Fil:Atlantic Puffin (Fratercula arctica) (W1CDR0001416 BD3).ogg|miniatyr|Lunden utstøter en gryntende «arr-uh»-lyd, men regnes som en relativt stillferdig fugl.]]
Lunden overvintrer og tilbringer det meste av tiden på åpent hav, der fuglene dykker etter føden i de øvre vannmassene.

På fast grunn har lunden en rullende gangart. I visse sammenhenger kan fuglene gå på en stilisert måte, for å vise seg fram. Vingene er tilpasset behovet for å kunne fly og å bruke dem som luffer når de dykker. Dermed er de ganske korte, så fuglene må slå heftig med dem når de flyr. Under flukt slår fuglene normalt cirka 300–400 vingeslag i minuttet, noe som typisk gir en framdrift på 77–82&nbsp;km/t.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> De korte vingene gir minimalt drag når fuglene dykker. Neddykket kan fuglene over en strekning på {{nowrap|20–25 m}} oppnå en fart på 1,5 meter i sekundet horisontalt.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Lunder er [[monogami|monogame]] og har samme partner livet ut, men selve pardannelsen er ikke spesielt godt forstått. Pardannelsen og forplantningsprosessen skjer imidlertid til havs. Hannen vil forsvare hunnen mot andre individer, også på havet, der toleransegrensene mellom individene er omtrent en kroppslengdes avstand. På land vil begge forsvare det umiddelbare området rundt reiråpningen.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Når hekketiden nærmer seg trekker fuglene inn mot hekkeplassene langs Atlanterhavskysten, der de hekker i enorme hekkekolonier sammen med mange andre sjøfuglarter. Hekkingen er trolig i stor grad styrt av lyset. Reirplassene er på nøyaktig samme sted år etter år. I hekkekoloniene er det et svare spetakkel døgnet rundt, men lunden er i seg selv en relativ taus fugl. Den har imidlertid en dempet, gryntende «arr-uh»-lyd som kan høres på hekkeplassen.

Arten er utsatt for [[predasjon]] fra store [[måker]], som [[svartbak]] og (i mindre grad) [[sildemåke]], samt [[storjo]], [[vandrefalk]] og [[jaktfalk]], samt av og til også [[musvåk]], [[fjellvåk]], [[havørn]], [[snøugle]], [[jordugle]] og [[ravn]]. I tillegg utgjør [[fjellrev]], [[oter]], [[mink]], [[villkatt]] (der for den finnes) og [[tamkatt]] en trussel for fuglene, samt at både [[brunrotte]] og [[svartrotte]] tar egg. Ute på havet er det dessuten registrert at [[breiflabb]] kan ta lunde.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

I tillegg til predasjonsproblemene er lunden også utsatt for [[kleptoparasittisme]], spesielt fra svartbak, sildemåke og [[tyvjo]], men også i noen grad av [[kaie]] (spesielt i [[Wales]]).<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

=== Hekkeplassene ===
[[Fil:Lunder på klippevæg på sydspidsen af Heimaey.jpg|miniatyr|Lunden er [[koloni (biologi)|kolonihekker]] og [[hekkeplass]]ene ligger gjerne svært utilgjengelig til, men slik at [[fugl]]ene raskt kan komme på vingene.]]
[[Fil:Lundeura Lovund.jpg|miniatyr|[[Lundeura]] på [[Lovund]] er i dag beskyttet av [[Lovunda/Lundeura naturreservat]], som i 2013 ble utpekt til [[ramsarområde]].]]
[[Fil:Røst Islands, Hernyken, Trenyken, Storfjellet.jpg|miniatyr|[[Fuglefjell]]øyene i [[Røst]] ligger som perler på ei snor ytterst i [[Lofoten]], der [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] møter [[Norskehavet]]. De inngår i [[Røstøyan landskapsvernområde]], som har [[ramsarstatus]].]]
[[Hekketid|Hekkesesongen]] varierer ganske mye med utbredelsen, men den starter vanligvis en del tidligere i den sørlige delen.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I den arktiske boreale sonen gjerne fra midten eller slutten av [[februar]] i det østre [[Skottland]], fra sent i [[mars]] til tidlig i [[april]] i [[Wales]], [[Scotian Shelf]] utenfor [[Nova Scotia]], og [[Mainebukten]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I [[Lavarktis]] starter den normalt fra midten av april ([[Murmansk]], [[Nord-Norge]], [[Newfoundland]] og i den nordlige delen av [[St. Lawrence-bukta]]), av og til også så sent som første halvdel av [[juni]] ([[Labrador]]).<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I [[Høyarktis|høyarktiske farvann]] vet man mindre om når det begynner, men man antar at det er senere enn i Lavarktis. Kun cirka 1 % av fuglene hekker i høyarktis.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Lunden hekker i kolonier på begge sider av Nord-Atlanteren, fra østkysten av Nord-Amerika og [[De britiske øyer]] i sør til [[Grønland]], Svalbard og [[Novaja Semlja]] i [[Russland]] i nord. I [[Europa]] hekker hoveddelen av bestanden langs atlanterhavskysten.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Lunden hekker på såkalte [[fuglesteiner]] og i [[fuglefjell]] langs kysten, i Norge fra [[Rogaland]] i sør og nordover til [[Øst-Finnmark]], samt på [[Jan Mayen]] og på [[Bjørnøya]] og [[Spitsbergen]] på Svalbard. Den største populasjonen hekker i [[Nykan naturreservat]], som er [[ramsarområde]] og består av de tre øyene [[Ellevsnyken]], [[Trenyken]] og [[Hernyken]], og på de to større øyene [[Vedøya (Røst)|Vedøya]] og [[Storfjellet (Røst)|Storfjellet]] i Røst i Lofoten, men øyene [[Runde]] på [[Sunnmøre|Sunnmørskysten]] og [[Lovund]] på [[Helgelandskysten]] er også svært viktige hekkelokasjoner for lunden. Koloniene kan bestå av flere hundre tusen fugler. I 2005 ble kolonien av lunder på øyene i Røst anslått av eksperter til cirka {{formatnum:433000}} hekkende par.<ref name="Systad (2009)"/> Den såkalte «Lundkommardagen» er en stor og tradisjonell begivenhet som feires årlig den [[14. april]] på Lovund i [[Lurøy kommune]]. Der finnes [[Helgeland]]s største hekkekoloni av lunder, med opp mot {{formatnum:300000}} fugler. Denne dagen kommer det ifølge tradisjonen tusenvis av lunder til øya, flygende inn fra havet for å hekke. I senere år har det imidlertid vist seg at dagen fuglene kommer kan variere noe. Forskere ved NINA antyder at årsaken til at lundene ikke er presise lenger kan handle om at den gamle tradisjonen kanskje bare er en [[myte]].<ref name="Josefsen (2018)"/> Den sørligste hekkelokaliteten i Norge ligger på [[Tjør]], en liten øygruppe i havet utenfor [[Sola kommune]] i Rogaland.<ref name="Barth, Mehlum, Syvertsen & Helberg (2020)"/>

Den europeiske bestanden av lunde i Nord-Atlanteren ble i 2005 av eksperter anslått til cirka {{nowrap|5,5–6,6}} millioner hekkende par, hvorav den norske bestanden utgjorde cirka 1,7 millioner par.<ref name="Barrett"/> Av disse hadde {{formatnum:900000}} tilhold i [[Barentshavet]], {{formatnum:800000}} i [[Norskehavet]] og {{formatnum:14000}} i [[Nordsjøen]].<ref name="Barrett" /> I 2014 regnet man med en global populasjon på cirka 12–14 millioner voksne individer, hvorav 9,55–11,6 millioner i Europa.<ref name="BirdLife (2018)"/> Den globale populasjonen er i tilbakegang og [[BirdLife International]] forventer at den europeiske populasjonen vil bli redusert med 50–79 % i løpet av perioden 2000–2065 (altså i løpet av tre [[generasjon]]er).<ref name="BirdLife (2018)"/> En studie publisert i ''Journal of Animal Ecology'' i mai 2021 konkluderer med at klimaendringer er hovedårsaken til tilbakegangen i bestandene av sjøfugler.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> Sporingsdata (GPS) viste at lunder som hekket i kolonier med dårlig reproduksjon måtte fly mye lenger vekk fra kolonien for å finne mat enn fugler i kolonier med større hekkesuksess.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> Det resulterte i lengre tid mellom hvert måltid for ungene, som fikk sjeldnere og mindre mat ved hvert måltid.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> Ofte var også byttedyrene av dårligere næringsmessig kvalitet, noe som medførte sult og redusert vekst.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/>

I Nord-Amerika hekker det omkring {{formatnum:500000}} par og populasjonen har i senere år hatt en stigende tendens. Den største kolonien hekker på [[Great Island (Newfoundland)|Great Island]], [[Newfoundland]], og utgjorde i 2011 cirka {{formatnum:175000}} hekkende par.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Den største hekkebestanden, faktisk mer enn halvparten av den globale populasjonen, hekker imidlertid på [[Island]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Også den norske populasjonen er stor, og den norske og islandske populasjonen utgjør tilsammen cirka 80 % av den europeiske populasjonen.<ref name="BirdLife (2018)"/>

=== Hekking ===
Lunder er [[kolonihekkere]]. Når fuglene ankommer hekkeplassene gjør de krav på sine gamle reirplasser. Parene bruker de første to–tre ukene på å reparere det gamle redet eller grave det ut ytterligere. Lunden graver ut jordganger til reiret eller de legger det til små naturlige hulrom, steinur eller bergsprekker. Jordgangene er normalt {{nowrap|1–2 m}} {{nowrap|(typisk 70–110 cm)}} lange og har et lite kammer innerst, der selve reiret bygges.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Jordgangene har også vanligvis en kort sidegang som fuglene bruker som [[latrine]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Av og til kan jordgangene henge sammen i systemer med andre fuglers jordganger, også andre arters. Lunden kan til og med dele sånne systemjordgangen med [[kanin]]er (''Oryctlagus cuniculus'').<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Hunnen legger kun ett egg, som kan variere i utfarging, i Norge typisk i [[mai]]–[[juni]], men dette varierer med utbredelsen. På høye [[breddegrad]]er skjer eggleggingen noe senere enn på lave. Egget ruges av begge foreldrene på skift, og hvert skift varer i snitt cirka 32,5 timer.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Begge foreldrene har to laterale rugflekker (hudpartier frie for fjær og dun, så eggene får direkte hudkontakt). Ungen klekkes etter 40–45 dager og blir i reiret til den er fullt flygedyktig og uavhengig av foreldrene, som regel etter 5–7 uker (avhengig av næringstilgangen, opp mot hele 10 uker). Begge foreldrene bidrar med mating av ungen, som lokalt kalles ''tola''. Etter cirka 38–44 dager (opp mot 53 dager på Newfoundland) i reiret forlater ungen det, som regel om natten, og drar umiddelbart til havs.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Paradoksalt nok kan ikke ungen svømme til å begynne med, så skulle den falle på havet før den er flygedyktig vil den drukne. Kroppsmassen vil utvikle seg til fuglene er omkring fem år gamle.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Lundene blir normalt kjønnsmodne når de er {{nowrap|3–4 år}} gamle, men siden fuglene lever lenge begynner ofte ikke avkommet å hekke før de er omkring {{nowrap|5–8 år}} gamle.<ref name="Barth, Mehlum, Syvertsen & Helberg (2020)"/>

Når hekkesesongen er over, rundt september, feller lunden alle de gamle fjærene på kroppen til fordel for nye, i en prosess kalt [[myting]]. Da blir også det fargerike nebbet grått. Mellom februar og mai myter fuglene til ny hekkedrakt (sommerdrakt), og det fargerike nebbet kommer tilbake.

Hekkesuksessen varierer mye, fra rundt 93 % på de beste plassene til omkring 28 % på de dårligere stedene.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Mange plasser går også årskullene fullstendig tapt, noe som har gjort seg spesielt gjeldende øst i Nordatlanteren de siste tiårene. På Røst har ikke lundene fått fram unger de siste 16 årene.<ref name="Greftegreff (2021)"/>

=== Ernæring ===
[[Fil:Fratercula arctica 2 (Martin Mecnarowski).jpg|miniatyr|venstre|Langs [[Norskekysten]] har lundene måttet fly stadig lengre turer etter mat, og ungene har fått mindre og mindre å spise. De sulter ihjel. En kollaps i bestanden av [[raudåte]] kan være årsaken, hevder en forsker ved [[NINA]].]]
Lunden spiser [[fisk|småfisk]], [[musling]]er, [[orm]]er og [[krepsdyr]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I så måte er [[tobisfisker]] (Ammodytidae), og da spesielt [[havsil]] (''Ammodytes marinus'') og [[småsil]] (''A. tobianus''), svært viktig føde for lunden, som ellers også spiser [[sild]], [[brisling]], [[lodde]], [[hvitting]], [[sei]], [[vanlig uer]], [[hyse]], [[tretrådet tangbrosme]], [[femtrådet tangbrosme]] og [[nordlig tangbrosme]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Langs Norskekysten har man lenge trodd at [[sild]]elarver var den viktigste føden i hekketiden,<ref name="Anker-Nilssen & Øyan (1995)"/> men nyere forskning antyder at tilbakegangen i havsilbestanden kan være en betydelig del av årsaken til at lunden ikke klarer å bringe fram ungen.<ref name="Greftegreff (2021)"/> Uteblir maten risikerer nemlig ungene å dø av sult. Seniorforsker Tycho Anker-Nilssen ved NINA tror årsaken kan ha sammenheng med mangel på [[raudåte]] (''Calanus finmarchicus''), et lite krepsdyr som regnes som en av bærebjelkene for økosystemene under vann nordpå.<ref name="Greftegreff (2021)"/> Anker-Nilssen tror lunden forsvinner fordi havsilen i all hovedsak livnærer seg på dette lille krepsdyret, som for en stor del har trukket lenger nord.<ref name="Greftegreff (2021)"/> I senere år har dessuten sildestimene vært mye mindre presise enn tidligere, og når silda uteblir får lunden problemer med å fø opp ungene. Lunden er nemlig ganske presis med hensyn til eggleggingen. Mangel på føde har gitt svært negative utslag i populasjonene. Det fører til at fuglene forlater eggene. En studie publisert i ''Fish and Fisheries'' i mars 2021 viser at, når [[biomasse]]n for [[byttedyr]] synker under 33 % av maksimumsverdien målt over tid, så svekkes [[sjøfugler|sjøfuglenes]] hekkesuksess i betydelig grad.<ref name="Saraux ''et al.'' (2021)"/>

Fisken fanges typisk i dykk ned til omkring {{nowrap|30 m}} dyp, men fuglen kan i enkelte tilfeller dykke ned mot {{nowrap|60–70 m}}.<ref name="BirdLife (2017)"/> Dykk til {{nowrap|68 m}} har blitt registrert.<ref name="Burger & Simpson (1986)"/> Normale dykk varer typisk i 20–30 sekunder, sjelden opp mot 1 minutt.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Lunden bruker vingene som [[luffe]]r når den dykker. Hos lunden er overgummen fylt av små bakovervendte tagger som fuglen bruker tungen til å presse fast byttet mot. Dette gjør lunden i stand til fange fisk flere ganger under ett og samme dykk. Det normale er en fangst på cirka 10–12 fisker, men det er kjent at den kan klare å fange opp mot 60 småsil i ett og samme dykk. Når den ikke har kyllinger i reiret svelges ofte byttet under vann.

Når ungen har klekket jakter normalt lunden på føden innenfor en radius av {{nowrap|7–10 km}} fra reirplassene,<ref name="Anker-Nilssen ''et al.'' (1990)"/> selv om fuglene ofte må fly omkring {{nowrap|50–100 km}} for å finne føden.<ref name="BirdLife (2017)"/> Imidlertid varierer jaktradiusen mye mellom de ulike populasjonene. I så måte er det kjent at enkelte norske fugler i snitt flyr hele {{nowrap|118,5 km}} for å finne mat, noe som er betydelig lenger enn hos andre populasjoner. Fugler med mat i nebbet har også blitt observert minst {{nowrap|137 km}} fra reirplassen.<ref name="Anker-Nilssen ''et al.'' (1990)"/> Bare den kanadiske populasjonen flyr i nærheten av like langt etter mat som den norske, med et snitt på {{nowrap|96,67 km}}. Kortest flyr de irske fuglene, med et snitt på kun {{nowrap|3 km}}.

=== Sjøfuglene forsvinner ===
Sommeren 2021 melder forskere at fuglefjellet på Vedøya i Røst står tomt. Sjøfuglene forsvinner fra Lofoten og stigende havtemperatur får skylden, fordi maten fuglene spiser trekker nordover mot kaldere vann. Havtemperaturene påverkar [[næringskjede]]ne og endrer økosystemene.<ref name="Olaisen (2021)"/> Fuglene må fly stadig lenger etter maten og ungen(e) sulter oftere ihjel eller foreldrene forlater eggene. Seniorforsker ved NINA), ''Tycho Anker-Nilssen'', sier at de følger [[krykkje]]ne med [[GPS]], og at disse fuglene nå må fly {{nowrap|150 km}} utenfor kolonien for å finne mat.<ref name="Olaisen (2021)"/> [[Fiskeyngel]] har tradisjonelt vært hovedføden, men i senere år har ungene også blitt matet med raudåte. Nå er det imidlertid mindre av både fiskeyngel og raudåte i havet utenfor øyene i Røst, som følge av endringene i havtemperaturen.<ref name="Olaisen (2021)"/>