Redigerer Louise av Storbritannia (1724–1751) (avsnitt)

=== Dronning ===
6. august 1746 døde Christian VI, og Louises mann besteg tronen som Frederik V, mens hun selv ble dronning av Danmark og Norge i en alder av 21 år. Det nye kongeparet flyttet så det korte stykket fra Prinsens palé over Frederiksholms Kanal inn i det store [[Christiansborg slott]]. Den 4. september 1747 ble seremoniene i forbindelse med tronskiftet avsluttet med [[kroning]]en av den nye kongen og dronningen i [[Frederiksborg slottskirke]].<ref>{{cite book |last=Monrad Møller |first=Anders |author-link=Anders Monrad Møller |chapter=Frederik V.s & dronning Louises salving |title=Enevældens kroninger. Syv salvinger - ceremoniellet, teksterne og musikken |year=2012 |location=København |publisher=Forlaget Falcon |isbn=978-87-88802-29-0 |pages=104-27 |language=da }}</ref>

Det Louise og ektemannen i det små hadde startet på Charlottenborg, fortsatte de nå i stor skala på Christiansborg. Troneskiftet medførte en stor forandring i livet ved det danske hoffet, som nå ble langt mer festlig enn det hadde vært under Louises [[Pietisme|pietistiske]] svigerfamilie. De store jernlenkene som tidligere hadde omringet Christiansborg og holdt folket på avstand forsvant, og slottets saler og salonger ble igjen rammen om ball og selskapelighet.{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} Den livlige dronningen ble veldig populær og hennes popularitet spredte seg til mannen hennes.{{sfn|Bregnsbo|2004|p=347}}{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} Louise var en språkmektig kvinne som skrev og snakket flere språk. Særlig inntrykk gjorde det på den danske befolkningen at hun snakket dansk, også med barna hennes, da det danske hoffet på den tiden stort sett snakket tysk.{{sfn|Bregnsbo|2004|p=349}} [[Danmark-Norge|Dansk-norske]] [[forfatter]]en [[Ludvig Holberg]] skrev i et av sine [[epistel|epistler]]:{{quote|Det er ikke at beskrive med hvilken inderlig Fornøjelse meenige Mand hører Hendes Majestæt, skiøndt en Engelsk Princesse, at tale Dansk med de Kongelige Børn.<ref>{{cite book|author=Ludvig Holberg|author-link=Ludvig Holberg|chapter=Epistola CCCLXXVII.|title=Ludvig Holbergs Epistler|volume=Tomus IV.|location=København|year=1749|pages=281-82}}</ref>}}

Louise hadde en livlig personlighet som tillot henne en lett sosial omgang med andre.{{sfn|Bregnsbo|2004|p=347}} Hun ble beskrevet som velutdannet og god i [[samtale|konversasjon]], ikke vakker, men veldig verdig og majestetisk og godt egnet til rollen som dronning. En [[Sverige|svensk]] [[diplomat]] som oppholdt seg ved det danske hoffet gir følgende beskrivelse av henne:{{quote|Hun har god sans og er lett med ord, vennlig i tonen, kan snakke om mange emner og kan flere språk; mens hun gir kur, forlater hun sjelden noen uten å si noe hyggelig; hun er veldig glad i dans og danser godt, hun har et godt humør og er kjent for sin fromhet og utmerkede egenskaper. Hun finner glede i lesing og musikk, hun spiller klavikord godt og lærer døtrene å synge. I det hele tatt er hennes ønske mest å være sammen med barna sine.{{sfn|Holm|1896|p=400}}}}

Dronning Louise var interessert i [[musikk]], [[teater]] og [[dans]].{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} I 1747 inviterte hun den italienske [[impresario|operaimpresario]] [[Pietro Mingotti]]s operakompani til København, hvor de fremførte både [[opera]] og [[ballett]] på [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg slott]] frem til 1750.<ref>{{cite book|first=Gerhard|last=Schepelern|author-link=Gerhard Schepelern|title=Italienerne på Hofteatret|publisher=Forlaget Rhodos|location=[[København]]|year=1976|volume=1|language=da}}</ref><ref>{{cite book|first=Erich|last=Müller|title=Angelo und Pietro Mingotti : Ein Beitrag zur Geschichte der Oper im 18. Jahrhundert|location=[[Dresden]]|year=1917|language=de}}</ref> Blant kompaniets medlemmer var [[komponist]]en [[Christoph Willibald Gluck]], som var bosatt i Danmark fra 1748 til 1749. Da Louise i 1749 fødte en arving til tronen, [[Christian 7.|kronprins Christian]], komponerte han i anledning fødselen scenen ''[[La Contesa dei Numi]]'' (''Gudenes Strid''), hvor [[de olympiske guder|de olympiske gudene]] samlet seg ved [[Storebælt]] for å diskutere hvem som spesielt skulle beskytte den nye prinsen. Den ble første gang spilt 12. mars 1749 på Charlottenborg i anledning Dronning Louises første gudstjeneste etter fødselen.<ref>{{cite web| url=http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/Musikalsk_byvandring/Charlottenborg.html| title=Charlottenborg - et stop på din musikalske byvandring gennem København| publisher=[[Det Kongelige Bibliotek]]| access-date=2013-02-16| archive-date=15. september 2011| archive-url=https://web.archive.org/web/20110915113716/http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/Musikalsk_byvandring/Charlottenborg.html| url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/Musikalsk_byvandring/Charlottenborg.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-04-14 |arkiv-dato=2011-09-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110915113716/http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/Musikalsk_byvandring/Charlottenborg.html |url-status=unfit }}</ref> I 1748 ble den [[Frankrike|franske]] [[teater]]troppen ''[[Troupe Du Londel]]'' under ledelse av [[skuespillerinne]]n [[Jeanne Du Londel]] invitert til å fremføre [[drama|dramatiske teaterforestillinger]] i København, hvor de ble til 1753, og også opptrådte i [[Christiania]] i [[Norge]] under kongens besøk der i 1749.

I 1751 motsatte dronning Louise seg uten hell det planlagte dynastiske ekteskapet mellom datteren, den fem år gamle [[Sofia Magdalena av Danmark|prinsesse Sophie Magdalene]], og arvingen til den svenske tronen, [[Gustav III|kronprins Gustav]], den senere kong Gustav III.{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} Hun fryktet at datteren ikke ville bli godt behandlet av dronningen av Sverige, [[Louisa Ulrika av Preussen|Louisa Ulrika]]. Det var kjent at dronning Louisa Ulrika var den virkelige herskeren ved det svenske hoffet, og hun var kjent for sine anti-danske synspunkter og for å være motstander av ekteskapet.<ref>{{cite book |first=Gerd |last=Ribbing |author-link=Gerd Ribbing |year=1958 |title=Gustav III:s hustru. Sofia Magdalena |location=Stockholm |publisher=Bonnier |lang=se }}</ref> Etter sigende mislikte Louise også arrangerte ekteskap på grunn av sin egen erfaring.