Redigerer Lou Reed (avsnitt)

== 1980-årene ==
[[Fil:John Cale (2006).jpg|miniatyr|venstre|upright|I 1987 spilte Reed med John Cale igjen.]]

{|class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:23em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
|style="text-align: left;" |
«Hans kunstneriske selvbevissthet er så sikker at han uten unntak snur mindre til mer. Han har ikke bare vekket nostalgien for femtitallsrock, han har også vist at det er fortsatt en vital ressurs for dagens musikere... Det samlede inntrykk er av en bevisst primitivist, like alvorlig som leken, og aldri mindre enn oppfriskende… Ved å holde seg tett til røttene beholder han troen.»
:—Rolling Stone, (1972)<ref name="Holden"/>
|}

I 1980 giftet Reed seg med den britiske designeren Sylvia Morales,<ref>Sandall, Robert (9. februar 2003): «Lou Reed: Walk on the mild side». The Sunday Times (London).</ref> og de ble skilt mer enn et tiår senere. Mens de var sammen inspirerte Morales ham til å skrive flere sanger, særlig «Think It Over» fra albumet Growing Up in Public (1980) og «Havenly Arms» på The Blue Mask (1982). Etter at ''Legendary Hearts'' (1983) og ''New Sensations'' (1984) forsvant ut av platelistene, var Reed nok etablert som offentlig person til at han kunne bli talsmann for [[Honda]] motorsykler.

Tidlig i 1980-årene arbeidet Reed med en rekke innovative gitarister, inkludert [[Chuck Hammer]] og [[Robert Quine]]. Hammer deltok på ''Growing Up in Public'' (1980), ''Quine på The Blue Mask'' (1982) og ''Legendary Hearts'' (1983).

Den 22. september 1985 spilte Reed på den første [[Farm Aid]]-konserten i [[Champaign (Illinois)|Champaign]] i [[Illinois]]. Han framførte «Doin' The Things That We Want To», «I Love You, Suzanne», «New Sensations» og «Walk on The Wild Side» på sin solodel og spilte deretter bass for [[Roy Orbison]] under hans del. I juni 1986 utga Reed albumet ''Mistrial'', samprodusert med Fernando Saunders, et mer kommersielt anlagt album enn hans tidligere. For å promotere utgivelsen utga han to musikkvideoer, «No Money Down» and «The Original Wrapper».

På samme tid som ''Mistrial'' kom ut, ble han medlem av [[Amnesty]]s konsertturne ''A Conspiracy of Hope Tour'' og uttalte seg åpenhjertet og direkte om New Yorks politisk saker og personligheter. Han benyttet seg senere av denne erfaringen på albumet New York (1989) som kommenterte kriminalitet, [[aids]], [[Jesse Jackson]], [[Kurt Waldheim]] og [[pave Johannes Paul II]].

Som følge av [[Andy Warhol]]s død etter en rutineoperasjon i 1987 begynte Reed igjen å samarbeide med John Cale på den biografiske ''[[Songs for Drella]]'', «Drella» var en henvisning til Warhols kallenavn. Albumet markerte en slutt på et 22 år langt kjølig forhold fra Cales side. På albumet synger Reed om sin kjærlighet for sin døde venn, men kritiserer også både legene som ikke greide å redde Warholes liv, og Warhols morder, [[Valerie Solanas]].<ref>{{Kilde www|url=https://faroutmagazine.co.uk/valerie-solanas-radical-feminist-killed-andy-warhol/|tittel=Valerie Solanas: The radical feminist who killed Andy Warhol|besøksdato=2023-05-06|dato=2022-10-25|språk=en-US|verk=faroutmagazine.co.uk}}</ref>