Redigerer Lokomotiv (avsnitt)

=== Se også ===

* [[Liste over damplokomotiv i Norge|Liste over damplokomotiver i Norge]]
* [[Liste over damplokomotiver hos Norsk Hoved-Jernbane|Liste over damplokomotiver ved den norske hovedjernbanen]]

===== Norske museumdamplokomotiver =====
Over tretti damplokomotiver finnes bevart{{når}}; noen av dem er kjørbare. Disse finnes ved [[museumsjernbane]]ne [[Norsk Jernbanemuseum]] på Hamar og [[Norsk Museumstog]]/[[Norsk Jernbaneklubb]]. Per 2024 er damplokomotivet Bifrost<ref>{{Kilde www|url=https://www.gamlenarvik.no/wiki/index.php/LKAB_Damplokomotiv_Bifrost|tittel=LKAB Damplokomotiv Bifrost – GamleNarvik|besøksdato=2024-12-28|verk=www.gamlenarvik.no}}</ref> det eneste som er utstilt på en norsk stasjon. Damplokomotivet Hugin<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021018254321/damplokomotiv-type-v-hugin-utstilt-pa-stavanger-stasjon|tittel=Damplokomotiv type V HUGIN utstilt på Stavanger stasjon.|besøksdato=2024-12-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> stod tidligere utstilt innendørs på Stavanger stasjon, type 7a nr 25 stod utstilt innendørs på Oslo Sentralstasjon. Begge står (per 2024)  på Norsk Jernbanemuseum.

Det er administrativt utfordrende å bruke eldre togmateriell på det nasjonale jernbanenettet, på grunn av at de gjeldende tekniske og sikkerhetsmessige kravene er tilpasset moderne togmateriell. Men da jernbanen markerte sitt 150-årsjubileum i 2004, [[Bergensbanen|Bergensbanens]] og [[Tinnosbanen|Tinnosbanens]] 100-årsjubileer i 2009, [[Kongsvingerbanen|Kongsvingerbanens]] 150-årsjubileum i 2012 samt [[Dovrebanen|Dovrebanens]] 100årsjubileum i 2021, trakk damplokomotiver personførende tog på disse banene. Likeså har Norsk Jernbanemuseums karettog trafikkert strekningen [[Hamar stasjon|Hamar]]-[[Elverum stasjon|Elverum]] 3-5 ganger per år i henimot alle år siden det ble satt i drift i 1996.<ref>{{Kilde www|url=https://jernbanemuseet.no/karettoget/|tittel=Karéttoget / The vintage train / Der Veteranzug – Norsk jernbanemuseum|besøksdato=2024-12-28|språk=nb-NO}}</ref> [[Fil:Grubelok 732 BG 23.jpg|miniatyr|Elektrisk gruvelokomotiv, 1900]]
<gallery>
Fil:Coal mining, Anthracite Region, Pennsylvania. An electric locomotive hauling loaded cars to foot of mine (63554).jpg|Elektrisk gruvelokomotiv
Fil:Mine locomotive Museum of Technology.jpg|Gruvelokomotiv Museum of Technology
</gallery>

===== Damplokomotivbygging i nyere tid =====
Dampteknologien ble betraktet som avleggs ettersom andre typer maskineri ble skapt og utviklet. Dette førte til at dampteknologien ble faset ut fra jernbanedriften før den hadde nådd sitt fulle potensial. 

====== Storbritannia ======
I 1994 begynte A1 Steam Locomotive Trust byggingen av et nytt 4-6-2 damplokomotiv, en historisk lokomotivtype som ikke lenger eksisterte. Lokomotivet som fikk navnet [[Tornado (lokomotiv)|Tornado]] ble bygget etter en design av [[Arthur Peppercorn]], men designet ble tilpasset de moderne sikkerhets- og sertifiseringsstandardene - og et konstruksjonsprofil noe trangere enn da lokomotivtypen i sin tid ble bygget. Tornado var ferdigstilt i 2008 og yter 2,400 [[Hestekraft|hestekrefter]], toppfart på 160 [[km/t]] (100 [[Engelske mil per time|mph]]), brenner 23 [[Kilogram|kg]] kull i minuttet og 300 liter vann kokes i minuttet.

====== Sveits ======
Tidlig på 1990-tallet bygget den sveitsiske lokomotivfabrikken SLM Winterthur moderne damplokomotiver for en sveitsisk [[tannstangbane]]. På slutten av 1990-tallet moderniserte SLM også et tysk BR52-damplokomotiv.<ref>{{Kilde www|url=http://trainweb.org/tusp/slm.html|tittel=The Ultimate Steam Page|besøksdato=2024-12-28|verk=trainweb.org}}</ref>[[Fil:Norwegian electric locomotive 3 Ohma Electra.jpg|miniatyr|Thamshavnbanens første elektriske lokomotivtype, utstilt på Gløshaugen i Trondheim.]]

==== Elektriske lokomotiver ====
Den kronologisk neste lokomotivtypen etter damplokomotivene fikk elektriske motorer for framdrift. Det aller første brukbare ble konstruert av Werner von [[Siemens]] og vist på en utstilling i Berlin i 1879. Elektrisk framdrift ble først lansert i [[sporvogn]]er. Etter hvert kom også elektriske akkumulatorlokomotiver og akkumulatortraktorer.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=elektrisk lokomotiv|url=https://snl.no/elektrisk_lokomotiv|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-21|besøksdato=2024-12-28|språk=no|fornavn=Bjørn|etternavn=Holøs}}</ref>

===== Elektriske lokomotiver i Norge =====
[[Skotfoss Bruks jernbane|Skotfos Bruks jernbane]] fra 1892 - en smalsporet industribane - var Norges første jernbane med elektrisk drift.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|side=443 spalte 2|kapittel=8.2 Andre baner}}</ref> Kristiania fikk sin første [[A/S_Kristiania_Elektriske_Sporvei|elektriske sporvei]] i 1894.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|side=432|kapittel=A/S Kristiania Elektriske Sporvei}}</ref> Den privateide og [[Smalspor|smalsporede]] [[Thamshavnbanen]] fikk elektrisk drift i 1908.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|side=370|kapittel=Thamshavnbanen (privatbane)}}</ref>  

Den privateide og normalsporede Rjukanbanen - som den gang bestod av delstrekningene Rjukan-Mæl og Tinnoset-Notodden [[Tinnosbanen|(Tinnosbanen]]) fikk elektrisk drift i 1911.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|side=363|kapittel=Rjukanbanen (privatbane)}}</ref> 

[[Norges Statsbaner|NSB]] åpnet sin første elektriske jernbane i [[1922]] på strekningen [[Drammenbanen|Oslo V – Brakerøya]]. Til denne banen ble NSBs første elektriske lokomotivtype levert. Typen ble kalt [[El 1]] og siden er NSBs elektriske lokomotivtyper betegnet på denne måten. Siste lokomotivtype i denne serien er [[El 18]] fra 1996.


[[CargoNet]]s nye elektriske lokomotivtype [[Bombardier TRAXX|CE 119]] (TRAXX F140 AC2) ville ha vært en El 19 om NSBs nummereringssystem var blitt videreført.
<gallery>
Fil:NSB Di 1 nr.601.jpg|NSBs første diesellokomotiv, Di 1 nr. 601. Finse 1942.{{Byline|Wilse}}
</gallery>

====== Se også ====== 
* [[Liste over elektriske lokomotiv i Norge|Liste over elektriske lokomotiver i Norge]] 

==== Diesellokomotiver ====
''Se også: 
* [[Diesellokomotiv i Norge|Diesellokomotiver i Norge]]''
* [[Skiftetraktor|Skiftetraktorer i Norge]] 

Bensin- og dieselmotorer var til å begynne med for svake for jernbanedrift, særlig fordi overføringssystemet mellom motor og hjul var for dårlig. Gear og clutch lot seg anvende på små motorvogner og skiftetraktorer, men ikke for ordinære lokomotiver. I mellomkrigstiden kom imidlertid både elektriske og hydrauliske overføringssystemer og NSB fikk sitt første [[diesellokomotiv]] i 1942 fra [[Lokomotiv- und Waggonbaufabrik Krupp|Krupp]] i Tyskland, et dieselhydraulisk lokomotiv som ble gitt typebetegnelsen [[Di 1]]. Den store satsingen på diesellokomotiver i Norge startet imidlertid først i forbindelse med det såkalte "vekk med dampen"-programmet som ble vedtatt i 1955. Diesellokomotivtypene [[Di 2]] og [[Di 3]] ("Nohab") gjorde inntog og erstattet, sammen med nye dieselmotorvogner og en rekke skiftetraktorer, alle NSBs damplokomotiver i løpet av en 15-årsperiode.

<gallery>
Fil:NSB Di. 4.jpg|NSB [[Di 4]] diesellokomotiv {{Byline|Røed}}
</gallery>