Redigerer Loke (avsnitt)

=== Balders død ===
[[Fil:Loki and Hod.jpg|thumb|Loke hjelper den blinde [[Hod]] med å spenne buen, og forårsaker derved [[Balders død]].]]
Det gode forholdet som Loke har til gudene sluttet brått da det ble klart at Loke var skyld i [[Balders død]]. [[Balder]] synes å ha vært en representant for den stabile verdensorden hvor gudene kunne kontrollere kreftene i verden. Begivenhetene omkring drapet er kjent fra flere tekster, blant annet ''[[Voluspå]]'', noe som avspeiler en utbredt tradisjon i Norden for betydningen av denne myten. 

Historien, som kan sammenfattes fra flere kilder, er i hovedtrekk at Balder drømmer om sin egen død, og [[Frigg (gudinne)|Frigg]], hans mor, tar deretter alle ting og gjenstander i verden i ed på at de ikke vil skade Balder. Hun glemmer dog [[misteltein]]en. For å feire at Balders tilsynelatende usårbarhet skyter gudene på ham med pil og bue. Den blinde [[Hod]] ønsker å være med på leken og Loke i kvinneskikkelse gir ham en pil gjort av misteltein. Pilen treffer Balder og han faller død om. Etter Balders ferd til dødsriket oppsøker [[Hermod]], en annen sønn av Frigg og Odin, [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] for å forsøke å få Balder tilbake. Hel krever at da må alle og alt i verden gråte for Balders død. Ei gammel trollkjerring ved navn Tokk eller Takk (norrønt Þokk, «takk, behag») nekter å sørge over Balder. Gudene forstår at det er Loke i forkledning, fanger ham og tenker ut en passende straff.

Diktet ''[[Balders drømmer]]''<ref name="heimskringla.no">[http://www.heimskringla.no/wiki/Balders_draumar ''Balders draumar, Vegtams-kvida''], På nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund. Andre utgåve, 1928</ref> handler om Odins reise til dødsrike for å spørre ei [[volve]] om betydningen av Balders drøm. Odins hensikt er at med volvens kunnskap kan det uavvendelige endres for å få innflytelse på de framtidige begivenheter.<ref>[[#malm2004|Malm (2004)]] s. 7</ref> Selv om Loke ikke direkte opptrer som figur i diktet mener den [[Sverige|svenske]] litteraturprofessoren [[Mats Malm]] at Loke er vesentlig for hele temaet i diktet ved at han implisitt må være til stede i diktets avslutning, selv om det ikke nevnes.<ref>[[#malm2004|Malm (2004)]] s. 18</ref> Diktets form er spesiell da det både inneholder elementer av [[gåte]]lek og av forhånelse (norrønt ''senna'', «trette», «kjekling»). Liksom andre volver ble hun vekket fra sin grav og ga kun fra seg svar motvillig, men diktet avsluttes med en livlig utveksling av hånsord. Tolkningen av diktet har lenge gitt problemer, men Malm foreslår at dets tema er mer knyttet til makt enn viten, tilsvarende som med det lange diktet ''Voluspå'' (''Volvens spådom'').<ref>[[#malm2004|Malm (2004)]] s. 1-7</ref>

Malm foreslår flere mulige identiteter for volven: hun kan kanskje være [[Angerboda]], mor til de tre nevnte monstre, eller Takk, hun som ved sin verging muliggjør Ragnarok og som igjen kan være Loke i forkledning. Diktet kan være en avspeiling av en eldre tradisjon, om Balder skulle begråtes ut av underverden [[Hel (underverdenen)|Hel]], hvilket forhindres av Takk som Odin tilsynelatende har møtt forut. I virkeligheten kan volven assosieres med både Angerboda og Takk selv om de rent logisk utelukker hverandre fra de øvrige beskrivelser som er kjent om dem. Men Malm påpeker at ulogiske relasjoner er ikke ualminnelige i forbindelse med myter; mytologier er ikke nødvendigvis konsistente hele vegen igjennom. Ifølge Malm er det Loke som knytter de to figurene sammen og han er selv relatert til Ragnarok. At Loke omtales som mor og ikke far til tre monstre er antagelig gjort for å håne ham. I ''[[Gylvaginning]]'' kler Loke seg to ganger ut som kvinne for å kunne få Balder drept. Balders drømmer kan være en avspeiling av parallell myte hvor Loke og Hod opptrer som dobbeltmordere (Loke tilrettelegger slik at Hod kan utføre udåden). Malm må dog konkludere at dette ikke kan avgjøres med sikkerhet, om volven er Angerboda, Takk, eller Loke, eller kun en volve, men alle figurer løper sammen i den situasjon som diktet skildrer: At Ragnarok er uavvendelig ettersom den gamle verdensorden hvor æsene kan kontrollere jotnene brytes i løpet av diktet. Det som begynte som lek med gåter (som gudene alltid har seiret over jotnene i) ender som en «senna» – det viser at Odins makt er brutt.<ref name="Malm 2004 s. 12-18">[[#malm2004|Malm (2004)]] s. 12-18</ref>