Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Fremveksten av fiskerbondesamfunn === 
Fiskerbondens liv var organisert rundt husholdningen.<ref name=Nie172/> Etterkommerne etter arbeidsstokken til høvdingene etablerte seg på 1000- og 1100-tallet som småbønder og [[leilending]]er langs kysten. I denne helt tidlige perioden av det kommersielle fisket er det usikkert om lokale stormenn eller kjøpmenn fra [[Trondheim]] og [[Bergen]] var utredere (ga kreditt til utstyr og bruk) og oppkjøpere av fisken. Det som uansett skjer er at bøndenes egne hushold står for det som skal til av mat, klær og utstyr for lofotfisket. Dette skjer først i nærområdene, så brer denne ordningen seg både sør og nordover langs kysten ut fra Lofoten. En annen endring er at det er fiskeren selv som selger fisken og kjøper varer, dette i motsetning til tidligere tider, da høvdingene stod for selve handelen. Fiskerbonden ble både produsent av tørrfisk og første leddet i handelen.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 218.]]</ref>

Fiskerbøndenes liv var blant annet karakterisert ved at mennene var borte i lange perioder, det være seg både lofotfiske og for noen ''vårtorskefiske''. Bare i [[onn]]ene arbeidet kvinnene og mennene sammen. I realiteten var det kvinnene som var bønder.<ref>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 321.]]</ref> Imidlertid var arbeidsintensiteten for gårdsdriften på det laveste om vinteren, dermed spilte det ikke så stor rolle om mennene dro vekk på denne tiden. Et karakteristisk trekk med overgangen fra jernalderen til vikingtiden var at mennene ble lengre borte på sesongfiske.<ref name=Nie198>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 198.]]</ref>

Ikke bare i Lofoten blomstret det opp et kommersielt torskefiske, også nordover helt til [[Vardø]] og helt sør til [[Møre]]kysten kom dette sesongfiskeriet i gang på omtrent samme tid. Det var imidlertid yngre årsklasser av den norsk-arktiske torsken som ble tatt i Finnmark under vårtorskefisket.<ref name=Nie195>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 195.]]</ref>  Med det økende omfanget av eksport av tørrfisk ble flesteparten av mennene i den nordlige halvdelen av Norge involvert i disse fiskeriene. Det kommersielle fisket ga dem mulighet for å forbedre sitt livsgrunnlag. I tillegg til korn for å supplere kostholdet, fikk de også muligheten til å kjøpe nyttige varer som kom i omløp i Nord-Europa.<ref name=Nie213>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 213.]]</ref> Arkeologiske funn viser at kystbøndene, spesielt utover på 1200-tallet, i betydelig grad fikk tak i eksportvarer.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 216.]]</ref>