Redigerer Livia (avsnitt)

== Livias personlighet ==
Antikkens kilder generelt framstilt Livia som en stolt og opphøyd kvinne, trofast til sin eneveldige ektemann som hun var en verdig hustru av, alltid balansert og ærverdig. Med fullendt dyktighet spilte hun sine roller som ektefelle, mor, og enke. [[Dio Cassius]] har nedtegnet to av hennes ytringer: «En gang, da noen nakne menn møtte henne og ble sendt for henrettelse for det, reddet hun deres liv ved å si at for en kysk kvinne er slike menn på ingen måte mer forskjellig enn statuer. Da noe spurte henne hvordan hun hadde fått en slik befalende innflytelse over Augustus, svarte hun at det var å være absolutt ærbar selv, med glede gjøre det som behaget ham, ikke blande seg inn i noen av hans affærer, og i særdeleshet lot som hun verken hørte eller merket seg hans fremste lidenskap.»<ref> Dio Cassius, 58.2.5</ref>

Over tid førte enkestanden, et hovmod og en utilslørt trang til makt og den ytre prakt i statusen kom i økende grad fremst. Livia hadde alltid vært den fremste som dro fordel av det klima med smisking som Augustus hadde skapt, og som Tiberius avskydde og hadde «en sterk forakt for æresbevisninger», i henhold til Tacitus.<ref> Tacitus: ''Annals'' 4.37</ref> I 24 e.Kr. Da hun gikk i teateret var et sete blant vestalinnene reservert for henne, men hensikten kan ha vært heller å ære prestinnene enn henne selv, i henhold til [[Ovid]].<ref>Ovid: ''Tristia'', 4.2.13f, ''Epist.Ex Ponto'' 4.13.29f.</ref>

Livia hadde en vital rolle i oppdragelsen og utformingen av sin barn, Tiberius og Drusus. Det er uklart hva som var hennes rolle i skilsmissen fra hennes første ektemann, barnas fedre, i 39/38 f.Kr. Det er uklart hva som var hennes rolle da Augustus insisterte på at Tiberius skilte seg fra Vipsania Agrippina i 12 f.Kr.; om hun var kun nøytral eller om hun aktivt bidro til ektemannens bestemmelse. Den første skilsmissen etterlot Tiberius som fosterbarn i Octavianus’ hus; den andre skilsmissen etterlot Tiberius med et varig følelsesmessig sår da han ble tvunget til å forlate den kvinnen han elsket for dynastiske årsaker.