Redigerer Liv Ullmann (avsnitt)

=== Etter Bergman (1979–1991) ===
I 1979 spilte hun Ellida Wangel i teaterstykket ''[[Fruen fra havet]]'' for [[Fjernsynsteatret]], om en kvinne på søk etter frihet.{{Sfn|Haddal|2000|s=22}} Hun hadde også en rolle i ''The Human Voice'' for The New Yorker Television, og spilte i teatermusikalen ''[[I Remember Mama (musikal)|I Remember Mama]]''. ''[[The New York Times]]'' mente at Ullmann var et feil valg for rollen i ''I Remember Mama''.<ref>Eder, Richard. «Theater Review», ''[[The New York Times]]'',  1. juni 1979, s. C3</ref> Den eneste filmrollen hennes i 1979 var en ukredditert [[cameo|gjesteopptreden]] i dramafilmen ''[[Finalen]]''.<ref>{{Kilde www|forfatter=|tittel=Players (1979) - Acting Credits|utgiver=[[The New York Times]] |utgivelsesdato= |url=http://www.nytimes.com/movies/movie/38438/Players/cast |besøksdato=2015-11-22 }}</ref> Det påfølgende året spilte hun Kate Morris i dramafilmen ''[[Kvinne &ndash; elskerinne]]'', om to kvinner som finner sammen når de finner ut at de har samme ektemann. ''The New York Times'' kalte rollefiguren «en meningsløs [[såpeopera]]dronning», og skrev at regissøren ikke tok hensyn til talentene hennes.<ref>{{Kilde www|forfatter=Janet Maslin|tittel=Richard s Things (1980)|utgiver=[[The New York Times]] |utgivelsesdato=1981-06-12 |url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9C03E3DC103BF931A25755C0A967948260 |besøksdato=2015-11-22 }}</ref> Hun ble nominert til en Pasinetti Award for tolkningen under [[filmfestivalen i Venezia]].<ref>{{Cite book|last=Long|first=Robert Emmet|title=Liv Ullmann: Interviews|date=2006|publisher=Univ. Press of Mississippi|url=https://books.google.no/books?id=q0EVI-w7LXoC&pg=PR17|accessdate=2015-11-22}}</ref>

Ullmanns regidebut kom i 1982, med en kanadisk novellefilm-antalogi som het ''[[Love (1982)|Love]]''.{{Sfn|Haddal|2000|s=66}} Hun regisserte og skrev manuset til kortfilmen ''Parting'', om en gammel mann som trofast besøker sin syke kone på sykehuset.{{Sfn|Haddal|2000|s=66}} I 1983 spilte hun i TV-filmen ''[[Jacobo Timerman: Prisoner Without a Name, Cell Without a Number]]'', og TV-serien ''[[Jenny (TV-serie)|Jenny]]'', som var basert på [[Sigrid Undset]]s [[Jenny (roman)|roman]]. I 1984 spilte hun Gina i dramafilmen ''[[The Wild Duck (1984)|The Wild Duck]]'', basert på [[Henrik Ibsen]]s [[Vildanden|skuespill]], Marina Fromm i thrilleren ''[[Farlige trekk]]'' og fru Campbell i dramafilmen ''[[The Bad Boy]]''. Det året var Ullmann også juryleder under [[filmfestivalen i Berlin]],{{Sfn|Haddal|2000|s=101}} og utgav sin andre selvbiografi, ''Tidevann'', hovedsakelig om arbeidet sitt med hjelpeorganisasjonen [[UNICEF]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Champlin, Charles|tittel=For Ullmann, The Name Of The Game Is Choices|utgiver=[[Los Angeles Times]] |utgivelsesdato=1985-11-01 |url=http://articles.latimes.com/1985-11-07/entertainment/ca-3329_1_harold-pinter |besøksdato=2015-11-29 }}</ref>

I 1985 spilte hun Anna i teaterstykket ''Old Times'' i London.{{Sfn|Hambro|998|s=237}} ''[[Los Angeles Times]]'' var misfornøyd, og kalte rolleskildringen «skitten, som om hun er usikker på hva stykket handler om».<ref>{{Kilde www|forfatter=Sullivan, Dan|tittel=Stage Review : New Laughs In Pinter's 'Old Times'|utgiver=[[Los Angeles Times]] |utgivelsesdato=1985-11-07 |url=http://articles.latimes.com/1985-11-01/entertainment/ca-1038_1_harold-pinter |besøksdato=2015-11-29 }}</ref> Det påfølgende året spilte hun en fortvilt alenemor i den italienske komedien ''[[Speriamo che sia femmina]]'', og tittelrollen i skuespillet ''[[Mor Courage og barna hennes]]'' for [[Det norske teatret]].<ref>{{Kilde www |forfatter= |tittel=ANE DAHL TORP SOM MOR COURAGE |utgiver=[[Det norske teatret]] |utgivelsesdato= |url=https://www.detnorsketeatret.no/ane-dahl-torp-som-mor-courage/ |besøksdato=2015-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150329125008/http://www.detnorsketeatret.no/ane-dahl-torp-som-mor-courage/ |arkivdato=2015-03-29 |url-status=død }}</ref>{{Sfn|Hambro|998|s=238}} I 1987 hadde hun roller i dramafilmene ''[[Gaby: A True Story|Gaby]]'' og ''[[Mosca addio]]''. Ullmann spilte en jøde som blir nekta emigrering i ''Mosca addio'', og hun vant den italienske filmprisen [[David di Donatello]] for denne rolletolkningen.{{Sfn|Haddal|2000|s=96}}
<!--
=== Liv Ullmann i regirollen (1992–2000) ===
=== Tilbake til Norge (2001–i dag) ===
-->