Redigerer Little Boy (avsnitt)

== Bombingen av Hiroshima ==
[[Fil:Atomic cloud over Hiroshima - NARA 542192 - Edit.jpg|thumb|right|250px|[[Soppsky]]en over [[Hiroshima]] etter bombingen med "Little Boy".]]
Bomben ble armert mens flyet var i en høyde av 9600&nbsp;m (31,000 fot) over byen, og ble sluppet over byen klokken 8:15 (JST). Detonasjonen skjedde i en høyde av 580&nbsp;m. Med en sprengkraft mellom 13 til 16&nbsp;[[kilotonn]] (vurderingene er sprikende) var den svakere enn «[[Fat Man]]» som ble sluppet over [[Nagasaki]] (21–23&nbsp;kt). Den offisielle sprengkraften i «Little Boy» ble anslått til 15&nbsp;[[kilotonn]] med [[Trinitrotoluene|TNT]] (6,3&nbsp;×&nbsp;10<sup>13</sup> [[joule]] = 63&nbsp;TJ ([[tera]]joule)).<ref>Los Alamos National Laboratory report LA-8819, ''The yields of the Hiroshima and Nagasaki nuclear explosions'' by John Malik, September 1985. Tilgjengelig online på følgende adresse {{kilde www|url=http://www.mbe.doe.gov/me70/manhattan/publications/LANLHiroshimaNagasakiYields.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080227053729/http://www.mbe.doe.gov/me70/manhattan/publications/LANLHiroshimaNagasakiYields.pdf |arkivdato=2008-02-27 }}</ref> Skadene og dødstallene i Hiroshima var mye høyere enn i Nagasaki, ettersom Hiroshima lå på flatt terreng, mens nedslagsfeltet i Nagasaki var i en liten dal.

Det er beregnet at ca. 70 000 mennesker mistet livet som en direkte følge av eksplosjonen, og et tilsvarende antall ble skadet. I ettertid ville også et stort antall personer miste livet på grunn av det [[Radioaktivt nedfall|radioaktive nedfallet]] og som en følge av dette [[kreft]]. [https://web.archive.org/web/20110625010544/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/abomb/mp10.htm] Ufødte barn døde eller ble født med store misdannelser. [https://web.archive.org/web/20070203165703/http://www.bt.cdc.gov/radiation/prenatalphysician.asp],[https://web.archive.org/web/20060812045145/http://www.hiroshima-is.ac.jp/Hiroshima/radiation.htm] Klesplaggene ble brent inn i huden til de døde og skadde.

Nyheten om bombingen av Hiroshima ble mottatt med både stor entusiasme, særlig i [[USA]], og verdensomspennende forargelse. En meningsmåling fra 1945 viser at 85% av amerikanerne anerkjente bombingen av Hiroshima og Nagasaki som nødvendig. I senere meningsmålinger har dette tallet sunket betraktelig. I 1991 ga 63% uttrykk for at den japanske kapitulasjonen rettferdiggjorde det som ettertiden regner som en åpenbar [[krigsforbrytelse]]<ref>{{Kilde avis|tittel=70 years after Hiroshima, opinions have shifted on use of atomic bomb|avis=Pew Research Center|url=http://www.pewresearch.org/fact-tank/2015/08/04/70-years-after-hiroshima-opinions-have-shifted-on-use-of-atomic-bomb/|besøksdato=2018-11-20|språk=en-US}}</ref>. Prosentandelen har siden sunket ytterligere til 56% (2015). Det er stor uenighet om hvorvidt bruken av atombomben var avgjørende for Japans kapitulasjon<ref>{{Kilde www|url=https://www.quora.com/Did-the-Japanese-government-offer-to-surrender-before-an-atomic-bomb-was-dropped-on-them-in-WWII|tittel=Did the Japanese government offer to surrender before an atomic bomb was dropped on them in WWII? - Quora|besøksdato=2018-11-20|språk=en|verk=www.quora.com}}</ref>. Det prestisjefylte [[Atomic Heritage Foundation]] plasserer historikerne i flere motstridende skoler. Tradisjonalistene anerkjenner [[Harry S. Truman|Truman]] regjeringens offisielle forklaring; at atombombene var nødvendig for å få Japan til å kapitulere, at det eneste alternativet var en fullskala invasjon som ville koste et utall amerikanske soldater livet. Revisjonistene hevder at Japan allerede var på vei til å kapitulere, at foranledningen for bombingen snarere lå i at [[Sovjetunionen|Sovjetunionen]] samtidig invaderte Japan. Japan ønsket ubetvilelig fredsforhandlinger og søkte mot Sovjetunionen som sjefsforhandlere, uten å være klar over de Sovjetiske angrepsplanene. Mange revisjonister ser derfor bombingen av Hiroshima og Nagasaki som opptakten til [[den kalde krigen]], snarere enn den andre verdenskrigs fredsløsning. Man regner også med en konsensusskole, som både anerkjenner den tradisjonelle forklaringen, og ser avgjørelsen i lys av den kalde krigens logikk; at De forente stater ikke på noen måte kunne godta å "miste" Japan til Sovjetunionen<ref>{{Kilde avis|tittel=Debate over the Japanese Surrender|avis=Atomic Heritage Foundation|url=https://www.atomicheritage.org/history/debate-over-japanese-surrender|besøksdato=2018-11-20|språk=en}}</ref>.