Redigerer Listring (avsnitt)

== Listerskøyta som [[fraktefartøy]] ==
Som en opprinnelig drivgarnsskøyte beviste den større listerskøyta seg som et velegnet fartøy som inspirerte andre båtbyggerne til å videreføre denne båttypen for andre formål. Båtbyggerne på Lista mot slutten av 1800-tallet begynte å interessere seg for fraktefart og startet en utvikling som ledet til det større [[fraktefartøy]]et på over 40 fot lengde som også ble kalt ''listerskøyte''. Etter hvert ble størrelsen på det typiske fraktfartøyet større, og de siste klinkbygde skøytene som ble bygget bortimot 1920, målte over 70 fot i lengde, og en av de siste i fart, «Hygga», seilte like frem til [[1980]] mellom [[Fredrikstad]] og Vestlandet med trelast.

Fraktefartøyene ble bygget av forskjellige båtbyggere, men de hadde alle et felles preg ved at den karakteristiske profilen deres er tatt fra Hans Kristian Kristensens ''Borhaugskøyta''. Dette fortsatte inn i de kravellbygde listerskøytene som begynte å dukke opp etter omkring 1900, noen var helt bordet om fra klink til kravell. I likhet med de østnorske båtene fikk de først trenagler ved sammenføyning i bordganger og spant, senere de såkalte ''spikerhud''. Dette gav en robusthet og holdbarhet i kombinasjon med [[motor]] og den økte lasteevne i et fyldigere skrog. Kravellbyggingen ble nødvendig fordi de med sin lette, klinkbygde konstruksjon ikke klarte seg godt i trelasten langs kysten, de slo seg ofte i lekk.

I 1930-tallet var listerbåtene og listerskøytene forsvunnet eller smeltet sammen med de andre båttyper som [[skøyte (båt)|skøyta]]. Frem til omkring 1920 da de fleste fartøyene langs kysten fikk motorer installert, var alle de større listerskøytene benyttet som [[fraktefartøy]] rigget med to master. Det vanligste var at både stor- og mesanmasten var pålemaster. Omkring 1940 ble riggen redusert til bare en støtterigg ved siden av styrehuset som sto akterut på dekket.