Redigerer Libertiner (avsnitt)

=== Fra Holberg til Casanova ===
[[Fil:Scene fra Jeppe paa Bjerget (Marstrand).JPG|thumb|Scene fra [[Jeppe på Bjerget]], maleri av [[Wilhelm Marstrand]].]]
Vellyst, det gode liv og adelens manglende skam og umoral ble knyttet negativt til libertinisme. Den franske diplomaten [[Charles-Maurice de Talleyrand]] (1754–1838) skrev med forakt at [[Joseph Bonaparte]] «søkte kun livets gleder og lett tilgang til libertinisme» mens han satt på tronen i [[Napoli]].<ref>Talleyrand, Charles-Maurice de (2008): «Napoleon's European Legacy, 1853» i: ''Napoleon: Symbol for an Age, A Brief History with Documents'', red. Rafe Blaufarb, New York: Bedford/St. Martin's, s. 151.</ref>

En annen litterær opplysningsfilosof var den norsk-danske [[Ludvig Holberg]] (1684–1754) som jevnlig bekjempet [[pedant]]er og pedanteri (blant annet i epistel 12), og i hans [[komedie]] ''[[Jeppe på Bjerget|Jeppe paa Bierget]]'' (1722) er det en bedrøvelig dansk bonde som blir utsatt for en grov spøk av rik adelsmann. Den dansk-norske politiker [[Andreas Frederik Krieger]] (død 1893) var rasende på den libertinske baron: «en af de rige, adelige Lediggængere, som i Mangel af ædlere Beskæftigelse, morede sig med de frækkeste og frivoleste Hokuspocus.»<ref>''Dansk Maanedsskrift'' I, 1865, s. 502</ref><ref>Rossel, Sven Hakon (1994): [https://books.google.no/books?id=cYg16N_l94YC&pg=PA205&lpg=PA205&dq=Ludvig+Holberg+%E2%80%8B%2B+libertiner&source=bl&ots=kgoPl4nrp_&sig=Aui7HOjdEjAAOM8sub1zsgUMO8E&hl=no&sa=X&ei=fWfWVOagFYLgapzogogL&ved=0CCoQ6AEwBA#v=onepage&q=Ludvig%20Holberg%20%E2%80%8B%2B%20libertiner&f=false Ludvig Holberg - a European Writer: A Study in Influence and Reception], Rodopi, s. 205</ref>

Holberg beskrev seg selv som en [[asket]] og [[hypokonder]], langt fra en libertiner, men den første som anerkjente hans betydning utenfor [[Danmark]]s grenser var ingen annen enn den libertinske filosofen og skjørtejegeren [[Giacomo Casanova]] (1725 –1798). I forordet til hans egen underjordiske utopi, ''Icosameron'' (1788) skrev han: «[[Platon]], [[Erasmus]], [[Francis Bacon|kansler Bacon]], [[Thomas More]], [[Tommaso Campanella|Campanella]] og [[Nils Klims reise til den underjordiske verden|Nils Klim]] er de som har gitt meg behovet for å skrive denne fortelling...»<ref>Kristeva, Julia (2004): [http://www.holbergprisen.no/images/materiell/2004_kristeva_english.pdf «Thinking about liberty in dark times»] (PDF), ''Holberg Prize Seminar''</ref> Casanova hadde lest Holberg ettersom hans utgivelse var på latin: [[Nils Klims reise til den underjordiske verden|''Nicolai Klimii Iter subterraneum'']] (1741), eller som den nå er kjent, ''[[Nils Klims reise til den underjordiske verden]]''. På fordekt vis i [[fabel]]ens form, for å unngå [[eneveldet]]s [[sensur]], tok han et oppgjør med [[pietisme]]n og kirkens makt over den frie tanke og [[fornuft]]. Hans tekst fremmet den radikale liberalisme, ikke sanselige libertinisme, men i [[opplysningstiden]] var de to ikke nødvendigvis innbyrdes selvmotsigende og utelukkende.<ref>Eijnatten, Joris Van (2003): [https://books.google.no/books?id=pqYTE0KSg0wC&pg=PA247&lpg=PA247&dq=Ludvig+Holberg+%E2%80%8B%2B+libertiner&source=bl&ots=VuQLkiccPH&sig=TfETtjKB2_eRNLw5zzv0z2thtg8&hl=no&sa=X&ei=fWfWVOagFYLgapzogogL&ved=0CEEQ6AEwCQ#v=onepage&q=Ludvig%20Holberg%20%E2%80%8B%2B%20libertiner&f=false ''Liberty and Concord in the United Provinces: Religious Toleration and the Public in the Eighteenth-Century Netherlands''], BRILL, s. 247-248</ref>

[[Fil:Casanova ritratto.jpg|thumb|Casanova, rundt tjue år, tegning av hans bror, ca. 1750-1755]]
Libertineren Casanova, en forfatter og eventyrer fra [[republikken Venezia]], er blitt berømt for sine ofte kompliserte affærer med tallrike kvinner i en slik grad at hans navn har blitt synonymt med en vellystig kvinnejeger. Han var også en intellektuell, assosiert med kongelige, paver og lærde som [[Voltaire]], [[Goethe]] og [[Mozart]]. Som forfatter er hans viktigste bok hans libertinske selvbiografi, ''Histoire de ma vie'' som dekket livet hans fram til 1774. Interessen for ham har hovedsakelig vært hans kvinnehistorier, men nyere forskning har fokusert på hans historiske, lærde og filosofiske tanker. En filosofisk bakgrunn for hans libertinisme kan bli funnet i [[Epikur]]os, [[Diogenes Laertios]], [[Lucretius]], [[Pierre Gassendi|Gassendi]], [[Isaac Newton|Newton]], [[Charles Batteux|Batteux]], [[Julien Offray de La Mettrie|La Mettrie]], [[Voltaire]] og i den skjulte libertinske litteraturen som knyttet [[Materialisme|materialistiske]] og [[Ateisme|ateistiske]] tendenser med umoral og [[pornografi]].<ref name="libertinism">Skrzypek, Marian: [http://www.ahf.ifispan.pl/en/55-skrzypek-libertynizm «Casanova’s philosophical libertinism»], ''Archiwum Historii Filozofii''</ref> Et karakteristisk trekk ved Casanovas libertanisme, i henhold til religion- og filosofihistorikeren [[Marian Skrzypek]], «er en villighet til å kompromisse, pragmatisme og opportunisme.»<ref name="libertinism"/> I etikken forsøkte han å forsone Gassendis 'dydig' epikurisme med [[Kyreneikere|kyreneikernes]] ekstreme [[hedonisme]] og på samme tid forsøkte han forsone sin egen libertinisme med [[deisme]], noe som «skiller hans holdninger fra den franske libertanisme som førte fra La Mettrie til [[marki de Sade]] på 1700-tallet.»<ref name="libertinism"/>