Redigerer Leo XII (avsnitt)

== Pontifikat ==
Han ble etterhvert frisk igjen, og skulle regjere i seks år. Men det gikk ikke bedre før han i desember 1823 hadde vært døden meget nær. Han frisknet til på det mange mente måtte være en mirakuløst vis.{{Tr}}

Blant den nye paves første tiltak var enkelte ikke særlig vellykkede forsøk på å få bukt på bandittplagen og løslevnedheten i områdene Maritima og Campagna i Kirkestaten.{{Tr}} Han beordret også jødene tilbake til ghettoen. De hadde flyttet inn i selve Roma by under revolusjonen. På den annen side fikk han utvidet dette romerske jødekvarteret vesentlig.{{Tr}}

Disse tiltakene var typiske for Leo XIIs temperament og politikk.{{Tr}} Det var noe patetisk over kontrasten mellom den klokskap og mesterlige energi han utviste som kirkeleder, og den ukyndighet han utviste som hersker over Kirkestaten.{{Tr}}

Til [[Statssekretariatet|statssekretær]] utnevnte Leo XII først den 80-årige kardinal [[Giulio Maria della Somaglia]]. Kardinal [[Ercole Consalvi]] som hadde gjort en så strålende innsats{{Tr}} under det forrige pontifikatet, men han var syk og døde etter fire måneder. Han gjorde slik bare begrenset tjeneste som rådgiver for utenrikspolitikken. I 1828 ble den bedre skikkede kardinal [[Tommaso Bernetti]] utnevnt til statssekretær, og også han fulgte i kardinal [[Ercole Consalvi|Consalvi]]s fotspor.

Paven kunne inngå en rekke konkordater som var fordelaktige for Kirken. Han arbeidet for å sikre katolikkene i [[Storbritannia]] og [[Russland]] kirkelig frihet, og kom med tildels virksomme mottiltak mot den protestantiske forfølgelse av katolikker i [[Nederland]].{{Tr}}

Leo XII gjennomdrev også kuriereformer, og førte et strengt regime i Kirkestaten. Han bekjempet en rekke liberale ideer og bevegelser, og med særlig styrke gjaldt det [[carbonariene]] og [[frimureri]]et, som ble fordømt på nytt i [[1825]].{{Tr}} Han arbeidet også for en reform av [[Indekskongregasjonen]]s liste over forbudte bøker, og fjernet blant annet noen av [[Galileo Galilei]]s verker fra den. Men det han ble husket mest for i ettertiden, var [[Det hellige år]] [[1825]], som var en stor suksess med uventet stor deltakelse.{{Tr}}

Leo XII var personlig meget sparsom, og han reduserte skattene i Kirkestaten, gjorde rettspleien mindre kostbar, og var i stand til å finansiere enkelt offentlige forbedringer.{{Tr}}

Han døde i Roma den 10. februar 1829. Hans styre hadde vært upopulært i Roma og i Kirkestaten, og han hadde ved forskjellige uheldige tiltak gjort det vanskeligere for sine etterfølgere å løse de nye problemer de ble stilt overfor.{{Tr}}